Økosystemtoktet: Betydelig større makrell lenger nord – og rognkjeks nærmest overalt

Etter mannskapsskifte i Tromsø har «Eros» og «Vendla» så langt kartlagt havområdene sør-sørvest og nordvest av Bjørnøya, og fra kysten vest av Tromsø til sør i Jan Mayen sonen i tillegg til i internasjonalt farvann.

Større makrell, men lavere trålfangster 

Det har vært lavere trålfangster av makrell i disse nordlige områdene sammenlignet med lenger sør under første del av toktet.

Derimot har makrellen som nå beiter langt nord om sommeren vært betydelig større enn lenger sør, med gjennomsnittsvekter opptil 580 gram i trålhal sør i Jan Mayen-sonen, med individer > 600 gram og opptil 17 år gamle.

Økte mengder av NVG-sild nordover

Det har vært en tydelig økning i de akustiske registreringene av norsk vårgytende sild under andre del av toktet. Det er hovedsakelig små sildestimer med sild på mellom 10-40 m dyp som dominerer.

Trålfangstene i de øverste vannmassene dokumenterer yngre sild – yngel (0-gruppe) og juvenile (1-3 år) – i de nordøstlige områdene inn mot Barentshavet. Større sild, dominert av 2016- årsklassen, registrerer vi samtidig akustisk og fanger i overflatetrålingen både med «Vendla» sør og sørvest i Jan Mayen-sonen, og med «Eros» nordvest av Bjørnøya.

Både ung og eldre kolmule i nord

Kolmulen registrerer vi akustisk i varierende mengder om sommeren over hele Norskehavet. Vi registrerer kolmulen basert på ekkolodd, og får bekreftet art og størrelse av de akustiske målingene basert på pelagisk tråling fra ca. 150 m til 350 m dyp, avhengig av tid på døgnet.

Kolmulen vandrer vertikalt gjennom døgnet, og står generelt høyere i vannsøylen om natten enn om dagen, og ung kolmule befinner seg høyere i vannsøylen enn voksne individer.

Kolmulen er vanligvis større og eldre i de nordlige områdene i Norskehavet sammenlignet med lenger sør. Men i år så finner vi også mye ung kolmule som er 2 og 3 år gamle fra de sterke 2020- og 2021-årsklassenene i trålfangstene, foreløpig helt nord til mellom Svalbard og Bjørnøya.

Kolmulen i de nordlige havområdene spenner fra 60 gram til 435 gram, fra 2 år til 9 år gamle individer.

Den fascinerende rognkjeksen er nærmest overalt

Rognkjeksen er ikke så tallrik i trålfangstene på makrell-økosystemtoktet om sommeren, men den har en imponerende utbredelse i det nordøstlige Atlanterhavet om sommeren. Rognkjeksen er nærmest som maskot å regne på dette toktet, da vi vanligvis får den i nesten alle trålhal på begge fartøyene i løpet av det mer enn månedslange økosystemtoktet.

1/2

Det har så langt også blitt merket og sluppet ut igjen 145 rognkjeks i ulike størrelser (>20 cm) om bord på «Eros» og «Vendla». Man kan ikke si at rognkjeksen er særlig strømlinjeformet og elegant, men den kommer seg sannelig langt av gårde i løpet av året, som vi blant annet har funnet ut fra foreløpige resultater fra merkeforsøkene. Rognkjeksen får god hjelp av de ulike hav- og kyststrømmene som de kan utnytte under vandringene i løpet av året.

Størrelsen på rognkjeksen har variert fra bittesmå individer på 5,5 cm og 9 gram og opp til voksne individer på 47 cm og 4,73 kg, så det er stort spenn i størrelse av rognkjeks som nå svømmer rundt og beiter i de øvre vannmassene i hele Norskehavet. 

Godt vær gir god framdrift

Det har generelt vært gunstige vær- og vindforhold dominert av østavind så langt under andre del av makrell-økosystemtoktet. Det har ført til at «Eros» og «Vendla» har hatt god framdrift. Det har også bidratt til at trålingen i overflaten med kite og blåser, og de dype trålhalene på 200-350 m dyp har vært raske og effektive.

I tillegg har de gode vær- og vindforholdene underveis ført til at vi har logget akustiske ekkolodd- og sonarregistreringer med lite støy, som dermed bidrar til representative akustiske målinger av sild og kolmule under toktet.

Det blir spennende å observere framover den neste uken fram til toktslutt, hva vi fanger og registrerer av makrell, sild og kolmule, i tillegg til alle de andre artene vi kartlegger underveis.

Det ble observert blåhval om bord på «Vendla» vest av Jan Mayen nå i midnattssolens rike på sommeren, så vi er spente på hvilke sjøpattedyr vi vil treffe på nord av Jan Mayen, Bjørnøya og sør-sørvest av Svalbard fram til toktslutt.