Nyheter

På 2000-tallet reduserte norske og russiske myndigheter fiskepresset på torsk og hyse i Barentshavet. Sammen med tre gode årsklasser ga det rekordstore bestander.

Når torsken får mindre av livretten sin, går den etter sine egne.

Med klimaendringene endrer også skreien gytemønster.

Akkurat nå vandrer millioner av kjønnsmoden skrei fra Barentshavet til Norskekysten for å gyte. De er de ekstremt heldige vinnerne av livets lotteri.

Norske og russiske havforskere har registrert lite lodde i Barentshavet i år. Samtidig er det gode torske- og hyseregistreringer.

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2020 blir redusert med 35 000 tonn i forhold til årets kvote. I tillegg går ICES inn for at kvotene for hyse og sei aukar til neste år.

Men ikkje kor som helst: – Vi veit no korleis du kan auke torskefangsten med lys i teiner. Ei rekke utfordringar gjenstår før det kan brukast kommersielt.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler at torskekvoten i Barentshavet ikke blir større enn 674.678 tonn til neste år. Det er en reduksjon på 100.000 tonn i forhold til årets kvote.

Da kjempetorsken fra Finnmark ble solgt til et supermarked i Frankrike startet forskerne jakten på fiskens ørestein. Da den endelig ble sendt i retur kunne de fastslå at torsken var størst, men ikke eldst.

Selv etter 150 år med norsk havforskning har vi ikke svar på alt. Resultatene fra årets skreitokt viser at naturen fremdeles er full av krumspring som vi ennå ikke fullt forstår eller kan forutse.

– Korleis kan det stå dårleg til med kysttorsken, når fiskarane i Nord-Norge får masse torsk? Havforskar Sigurd Heiberg Espeland forklarer.