Lite lodde og godt med torsk og hyse i Barentshavet

Georg i Kirkenes, nett.jpg

Toktleder Georg Skaret forteller om gode registreringer av torsk og hyse under årets økosystemtokt. Samtidig fant forskerne lite lodde. (Foto: Gunnar Sætra / Havforskningsinstituttet)

Fotograf: Gunnar Sætra

Norske og russiske havforskere har registrert lite lodde i Barentshavet i år. Samtidig er det gode torske- og hyseregistreringer.

Det norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet er over for i år. Nok en gang har tre norske og ett russisk forskningsfartøy brukt halvannen måned på å kartlegge et av de mest produktive havområdene i verden.

– Dette har vært et altomfattende økosystemtokt, og nå skal både vi og våre russiske kolleger bearbeide store datamengder. Vi kan likevel si noe om f.eks. lodda, sier havforsker Georg Skaret. Han har vært toktleder om bord på «Johan Hjort» på den siste delen av toktet. I går kom forskningsfartøyet til Kirkenes. Skaret er også bestandsansvarlig for lodde ved Havforskningsinstituttet (HI).

Lite lodde  og minst unglodde

Under økosystemtoktet ble det registrert to hovedkonsentrasjoner av lodde. Den ene var øst for Edgeøya ved Svalbard, den andre helt øst i Fiskevernsonen ved Svalbard, og forskerne fant dem på mellom 76 og 78 grader nord.

– Det var først og fremst modnende lodde, det vil si lodde som skal gyte til vinteren. Dessverre registrerte vi svært lite unglodde. Det lover ikke godt for loddebestanden i årene som kommer, sier Skaret.

På russisk side er det registrert svært lite lodde.

– Kollegene våre fant en klump med lodde helt sørøst i Barentshavet, men det er ikke snakk store mengder, sier Skaret.

I år fant havforskerne lodde i to hovedkonsentrasjoner øst for Svalbard. (Illustrasjon: Havforskningsinstituttet)

Skal «fôre» torsken

I dag reiser ei gruppe fra Havforskningsinstituttet til Murmansk. Der skal de blant annet lage bestandsanslag for lodde.

– Det tar et par dager. Deretter blir våre tall sendt til Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) som i neste omgang gir et råd om hvor mye lodde som kan fiskes til neste år. Til slutt blir kvoten fastsatt av den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Det skjer i midten av oktober, forteller Skaret.

Forskerne må legge forvaltningsregelen for lodde til grunn når de skal anbefale neste års loddekvote.

– Enkelt sagt er loddas hovedoppgave å være mat for torsken, og gytebestanden for lodde skal ikke komme under 200.000 tonn. Det kan åpnes for loddefiske dersom disse kriteriene er oppfylt, og dersom det fortsatt er et overskudd som flåten kan høste av. Det er dette vi skal regne på i dagene som kommer, sier Skaret.

De største torskeregistreringene under årets økosystemtokt var sørøst i Barentshavet. Det var også gode registreringer i andre deler av toktområdet. (Illustrasjon: Havforskningsinstituttet)

Godt med hyse og torsk

Forskerne har registrert godt med torsk og hyse i Barentshavet. Det har vært gode årsklasser med hyse de siste årene, og i år står den først og fremst i sørøst, i den russiske delen av Barentshavet. Torsken har også en mer sørøstlig utbredelse enn de siste årene, men det er også store torskeforekomster i norsk sone.
– Vi fant mindre torsk helt mot nord, noe som trolig skyldes at det var lite lodde i området, avslutter Skaret.

Hyseregistreringene var størst sørøst i Barentshavet. (Illustrasjon: Havforskningsinstituttet)