Nye kostholdsråd: – Vi må ha et bredere grunnlag

De norske kostholdsrådene skal oppdateres høsten 2024. 

Forskningssjef Amund Måge ved Havforskningsinstituttet (HI) er en av ekspertene som er valgt inn i Nasjonalt råd for ernæring, som skal utarbeide de oppdaterte rådene for hva og hvordan vi bør spise. 

I juni 2023 kom de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2023). Det er de nordiske rådene som skal ligge til grunn når de norske skal oppdateres. 

Men det blir for magert alene, mener Måge – spesielt når det gjelder sjømatbiten.

Ønsker å ta inn et bredere kunnskapsgrunnlag 

Måge mener at vi må inkludere annen kunnskap, som for eksempel helhetsvurderingene av fisk og sjømat som Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM) står bak. Og FAO/WHO sin helhetsanalyse for sjømatens rolle i ernæring.

– Disse vurderingene er mye mer utfyllende når det gjelder sjømat, enn de nordiske anbefalingene, sier han.

– I tillegg har vi på Havforskningsinstituttet mye relevant å bidra med her, med omfattende overvåkningsdata og forskning på både næringsstoff og miljøgifter, som kan supplere de nordiske kostholdsrådene og VKM-rapportene.

Bærekraftig matsystem

I tillegg til å være forskningssjef på HI, er Måge også professor i marin bærekraft på Universitetet i Bergen. For han er det ekstra viktig å fremme sjømatens rolle i et bærekraftig matsystem.

– Selv om de nye norske kostrådene i utgangspunktet ikke skal ha bærekraft som forutsetning, så vet vi at mange forbrukere er opptatt av det. Dette kan vi gi mer fokus ved å inkludere råd om lavtrofisk sjømat, som alger og blåskjell, sier Måge.

Vi spiser mindre sjømat – det uroer sjømatforskeren 

I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold satte Helsedirektoratet et mål om at vi nordmenn skulle spise 20 prosent mer fisk, grove kornvarer, frukt og bær fra 2017 til 2023. 

Men fasiten ble langt derifra. Faktisk spiste vi 13 prosent mindre fisk og sjømat i 2022 enn hva vi gjorde i 2015. 

– Nå må vi gjøre en evaluering om hvorfor vi ikke har lykkes, sier forskningssjefen.  

– Det bekymrer meg at vi spiser stadig mindre sjømat. For eksempel vet vi at litt for mange får i seg for lite jod. Mager fisk er en god kilde til dette næringsstoffet. Så spiser vi litt mer mager fisk, så sikrer vi at vi får i oss nok jod, som et eksempel.