Gå til hovedinnhold

Har sluppet 33 år lang tidsserie med forskningsdata


mennesker viser frem arkivdata

Kjell Gundersen med én av de mer enn 600 000 registreringene i den 33 år lange tidsserien. Her sammen med Linda Fonnes Lunde(f.v.), Hilde Arnesen Øyjordsbakken og Jane S. Møgster.

Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Nå er viktige havdata fra 1990 til 2022 gjort tilgjengelig for allmennheten.

– Dette er jo en gullgruve.

Det sier Kjell Gundersen, forskningssjef for planktongruppen, om det enorme settet med forskningsdata som ble gjort tilgjengelig for allmennheten i år.

Settet inneholder biogeokjemiske data fra 1990 til 2022 fra Barentshavet og Norskehavet, og inkluderer målinger av næringssalter, klorofyllverdier, oksygennivåer, partikulært organisk karbon og nitrogen. Etter hvert vil tilsvarende data fra andre norske havområder også bli gjort tilgjengelig.

– Det er et veldig unikt datasett, siden det er så omfattende og over veldig lang tid, sier forskningssjefen, som har ledet arbeidet med å legge det ut.

Nå er dataene tilgjengelige i noe som kalles netCDF-format, men HI Digital utvikler et nytt program sammen med flere forskningsgrupper på HI. Så etter hvert skal hver bruker enkelt kunne velge data fra regioner eller utvalgte tider på året.

mann med arkivskap
Forskningssjef Kjell Gundersen forteller at datasettet som nå er sluppet er en gullgruve. (Foto: Christine Fagerbakke/HI).

Hyller forskningens hverdagshelter

Datasettet ligger nå tilgjengelig på hjemmesiden til Norsk marint datasenter (NMDC).

– Og nå skal det oppdateres årlig, sier Gundersen.

Han berømmer også de skjulte heltene bak de verdifulle dataene – nemlig teknikerne som nitidig har samlet inn prøver og gjort målinger ute på sjøen både dag og natt – år etter år.

– De er forskningens hverdagshelter. Det er de som drar ut på tokt, samler inn prøver og analyserer dem. Det er enormt mye jobb som ligger bak disse tallene, sier forskningssjefen.

Har brukt flere år på kvalitetssikring

Datasettet inneholder analyser fra mer enn 600 000 prøver, og de siste årene har forskere og teknikere fra planktongruppen på HI og IT-eksperter fra Norsk marint datasenter jobbet med å kvalitetssikre settet.

– Disse dataene har aldri vært samlet i ett sett før, sier Gundersen.

Men hva kan de egentlig brukes til?

– Målet er at det skal gi mange forskere muligheter til å forstå utviklingen i økosystemene våre, som for eksempel effekter av klimaendring, forklarer forskningssjefen.

– Vi på Havforskningsinstituttet bruker disse dataene selv i miljøovervåkning og som grunnlag for mye annen forskning, som ofte ender i vitenskapelige artikler, legger han til.