Gå til hovedinnhold

Hvordan henger Barentshavet sammen?


en tegning som viser fisk, planter, fugler og aktiviteter i økosystemet i Barentshavet

Det er mye som skjer i Barentshavet - hvordan henger alt i sammen? Det kommer an på øyet som ser. 

Fotograf: Havforskningsinstituttet (HI)

Det kommer litt an på hvem du spør. Havforskerne har kartlagt hva forvaltning og næringene mener. 

Havområdene våre blir påvirket på mange måter.  Selv så langt nord som Barentshavet er det et mylder av liv og aktiviteter. 

– Fra klimaendringer til næringsvirksomhet som fiskeri, skipstrafikk og olje- og gassutvinning, det er mange ulike sektorer som kan påvirke livet i havet, forklarer HI-forsker Geir Ottersen. 

Han leder forskningsprosjektet BarentsRISK sammen med kollega Mette Skern-Mauritzen. 

Hva og hvem påvirker mest? Det er det ikke enighet om 

For å sikre bærekraftig bruk av havet, må vi forvalte det på en god måte. 

Vi kan ikke bare se på en og en bit av det store puslespillet som økosystemene utgjør, men hele bildet.

Vi må forstå sammenhenger og samspill - mellom ulike arter og ikke minst, den totale belastningen av all menneskelig aktivitet. 

Denne tilnærmingen kalles økosystembasert forvaltning. 

– Dette forutsetter at vi har kunnskap om hvordan ulike næringer påvirker økosystemet, og samspillet mellom de ulike påvirkningene, sier Ottersen.  

I prosjektet har forskerne lagt ned en stor innsats for å finne den kunnskapen. 

– Men slik kunnskap er ikke alltid objektiv. Folk er uenige om hvem og hva som påvirker mest. For oss forskere blir det da viktig å kartlegge hva de ulike aktørene mener.  

Hoppende kvitnos i Barentshavet
Hoppende kvitnos i Barentshavet. Foto: Erling Boge/HI 

Ulike perspektiv gav ulike modeller 

Barentshavet er et relativt enkelt system, sammenlignet med supertravle Nordsjøen.  

Men selv om det er vesentlig færre aktiviteter så langt nord, blir det fort et komplekst landskap likevel, når man går inn i detaljene. 

– Vi samlet representanter fra forvaltning og næring innenfor sektorene fiskeri, skipstrafikk, olje- og gass, samt Forsvaret og miljøorganisasjonsliv, forklarer HI-forsker Benjamin Planque.  

Deltakerne ble delt inn i sektorspesifikke grupper og fikk lage sine egne konseptuelle modeller; det vil si tegninger som skisserer opp ulike komponenter og påvirkninger i økosystemet, med piler som viser sammenhenger.  

Med veiledning fra havforskerne som kan sin modellbygging - og en påfølgende prosess der ordbruken ble standardisert og modellene forenklet, kom kartleggingen i mål. 

– Vi endte opp med en rekke modeller som ble ganske så forskjellige. Hvordan man oppfatter det sosio-økologiske systemet i Barentshavet er klart påvirket av hvilken sektor en kommer fra, sier Planque. 

Hva skal prioriteres, når alle peker hver sin vei?  

Det er gjerne ikke overraskende at folk ser verden fra sitt eget ståsted, eller at de har mest kunnskap om det de selv jobber med eller er opptatt av. 

Men det viser hvor komplisert det er å forvalte et havområde.

–  For hva bør prioriteres når alle peker i hver sin retning? 

Styrker samarbeidet på tvers av sektorer 

Forskerne tar med seg resultatene videre. Med vitenskapelige metoder skal de prøve å rydde i hva som er viktige og mindre viktige påvirkninger på økosystemet i Barentshavet, i et eget prosjekt. 

Kartleggingen blir også tatt med inn i Faglig forum for norske havområder, der mange av aktørene fra forvaltningssiden deltar. 

– Så har det også en egenverdi at folk fra ulike sektorer har kommet sammen og diskutert. Slik kan vi bedre forståelsen for hverandres perspektiv og prioriteringer. Kanskje kan det også bli enklere å bli enige om felles mål i fremtiden, avrunder Ottersen.  

Referanse 

Nina Mikkelsen m.fl. Multiple stakeholders’ perspectives of marine social ecological systems, a case study on the Barents Sea, Ocean & Coastal Management, volume 242.