Gå til hovedinnhold

Her er fem hovedgrunner til at Oslofjorden er i kjelleren


Foto av et fiskeskjellett i en ålegresseng

Illustrasjonsfoto: Ålegress er én av de mer utsatte naturtypene i Ytre Oslofjorden

Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

Forskerne har laget en unik totalvurdering av risikokilder i Ytre Oslofjord.

– Fiske, miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter er verstingene – i den rekkefølgen, sier havforsker Johanna Myrseth Aarflot.

(Se alle påvirkningsfaktorene i faktaboksen.)

Hun er hovedforfatter bak en fersk rapport som vurderer den samlede påvirkningen vi mennesker har på Ytre Oslofjord – som er pilotområde for analysen. Rapporten er svar på en bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet.

1. Fiske (høsting)

Forskerne regner at den menneskelige aktiviteten som påvirker Ytre Oslofjorden aller mest, er at vi fjerner dyr fra økosystemet gjennom fiske – både fritidsfiske og kommersielt fiskeri.

Fritidsfiske er svært utbredt i tid og rom. Hummer er eksempel på en art som er sterkt utsatt for fritidsfiske.

Det kommersielle fiske er utbredt for noen arter (som reker) og foregår mer begrenset for andre (brisling). 

– Det ligger ingen verdivurdering i beregningene våre. Fiskeri har jo en samfunnsnytte som må veies opp mot den negative effekten det har på naturen.

Men dette er ikke noe vi tar stilling til i rapporten vår, forklarer Aarflot.

Fysisk påvirkning fra fiskeri, for eksempel harving av havbunnen med bunntrål, er heller ikke vurdert her, men under kategorien "Fysisk påvirkning.

torsk under vann
Torsken er en utsatt art i Ytre Oslofjorden. Her fra en undersøkelse ved Verdens Ende. (Foto: Havforskningsinstituttet)

2. Miljøgifter

Miljøgifter er en kronisk påvirkning for flere deler av økosystemet. Det er en akutt påvirkning for fiskelarver og -yngel, og stammer fra flere kilder i Ytre Oslofjorden. 

– Vi anser avløp og landbasert industri til å være de største kildene til miljøgifter, men med vesentlige bidrag også fra transport (skipstrafikk), landbruk, kystinfrastruktur og turisme og rekreasjon, sier Aarflot.

Miljøgifter inkluderer sprøytemidler, bunnstoff til båter, kjemikalier, legemidler og tungmetaller.

en båt sett nedefra under vann
Illustrasjonsfoto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

3. Mikroplast

Også mikroplast kommer fra flere kilder, som infrastruktur, avløp, fiskeaktivitet (tauverk og utstyr) og fritidsbåter.

– Vi har alle hørt om all mikroplasten fra bildekk som til slutt havner i havet. Men det er også over 400.000 fritidsbåter i Oslofjorden med til sammen over  5 millioner bruksdager i året. Grove regnestykker viser at slitasjen på skrog, maling og bunnstoff mens båtene er på fjorden, tilfører over 50 tonn mikroplast i året, sier forskeren.

Siden mikroplast brytes ned utrolig sakte, samler det seg bare mer og mer opp.

Forskerne antar at mikroplast kan påvirke flere arter i økosystemet negativt, for eksempel dyreplankton og fisk i tidlige livsstadier. Men usikkerheten er noe større for hvordan mikroplast påvirker miljøet enn andre faktorer.

foto av en svart prikk
I en tIdligere kartlegging av mikroplast i Ytre Oslofjord, fant forskerne blant annet ørsmå, svarte plastpellets. (Foto: Hege Lyngvær Mathisen/HI)

4. Fysisk påvirkning

Fysiske inngrep i strandsonen eller på havbunnen gjør direkte skade på bunnfauna og -flora. Eksempler er bunntråling, oppankring, mudring, utfyllinger og opphold i strandsonen.

Ålegress er eksempel på et viktig leveområde som har stor risiko for å bli påvirket av fysiske inngrep.

Bunnsamfunn i dypet hvor det tråles regelmessig er et annet eksempel. Der vil mangfoldet av sentvoksende arter, som for eksempel koraller, kunne forsvinne.

Fiskeri er den aktiviteten i Ytre Oslofjorden som bidrar aller mest til risikoen for negativ, fysisk påvirkning.

foto av havbunn
Ålegressenger (t.v.) er leveområde for blant annet småfisk. Men ålegressengene er under press og taper terreng til trådalger, såkalt "lurv" (t.h.). (Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet)

5. Næringssalter

Næringssalter er nødvendig for livet i havet, men for mye av det gode fører til overgjødsling og dårlig miljø i fjorden. De støste kildene er avløp (kloakk) og landbruk. 

Overgjødsling kan gi unaturlig gode vilkår for planteplankton (alger), som kan gå negativt ut over andre deler av økosystemet.

Det kan for eksempel gi økt grobunn for "lurv" som tar over for tare eller kveler ålegressenger.

– Det har vært stort fokus på behovet for kloakkrensing i kommunene rundt Oslofjorden. Derfor ville du kanskje ventet en høyere rangering for næringssalter i rapporten vår. Men da må vi minne om at vi her kun ser på Ytre Oslofjord, som har betydelig bedre vannutskiftning enn indre deler av fjorden, sier Aarflot.

Forskerne har også bare vurdert direkte negativ påvirkning. De har for eksempel ikke tatt med hvordan fisk kan bli indirekte påvirket av næringssalter via økt algevekst.

–  Å ta med indirekte effekter vil kreve at vi utvikler metoden. Det blir viktig i det videre arbeidet vårt, sier forskeren.

Enden av et kloakkrør nede på havbunnen.
Avløp (kloakk) og landbruk er kilder til næringssalter i fjorden. (Illustrasjonsfoto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet)

Utgjør 72 prosent av totalbelastning

Ytre Oslofjorden er strekningen fra Bastø til og med Hvaler, som også omfatter de to "blå" nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler.

– "De fem store" påvirkningsfaktorene står for 72 prosent av totalbelastningen i vår nye risikovurdering. De troner på verstinglista fordi de har vid utbredelse, pågår regelmessig, stammer fra flere ulike kilder og kan påvirke flere deler av økosystemet negativt, sier Aarflot.

Visse bestander lar seg ikke gjenoppbygge med det første 

Skalldyr, bunnfisk, ålegress, bløtbunnsfauna og fiskeyngel er de delene av økosystemet med høyest risiko for å bli direkte påvirket. I den rekkefølgen. 

Noen av "ofrene" blir dobbelt straffet: I første omgang har de høy risiko for negativ påvirkning fra de ulike faktorene. Samtidig trenger de lang tid på å bygge seg opp igjen. Bestander av bunnfisk og leveområder som ålegress er eksempler på dette.

Aarflot presiserer at resultatene fra Ytre Oslofjord ikke nødvendigvis er representative for indre deler av fjorden. 

– Til det kreves egne vurderinger, sier hun.

Noen problemer er mer seiglivede enn andre

Forskerne har også vurdert usikkerheten for hver påvirkningsfaktor.

– Vi kan si med høy grad av sikkerhet at økosystemet er eksponert for fiske og næringssaltutslipp. Men det er større usikkerhet knyttet til miljøgifter og mikroplast – altså hvor påvirket økosystemet faktisk er av disse faktorene, sier forskeren.

Samtidig er mikroplast og miljøgifter seiglivede. 

– Selv om vi kutter all tilførsel i dag, vil de fortsette å være til stede i økosystemet i hundrevis av år. Dette kan gi en oppsamling av negative effekter over tid, og er ekstra viktig å ta hensyn til i et bærekraftperspektiv, forklarer hun.

Skal bidra til felles problemforståelse

Beregningene er ikke historiske – de sier bare noe om hva som påvirker Ytre Oslofjord mest her og nå.

Analysen skal danne grunnlaget for en felles diskusjon om totalbelastningen på økosystemet, sett på tvers av både kilder til påvirkning og forvaltning.

– Resultatene viser helt klart at vi må samarbeide tverrfaglig og på tvers av sektorer for å lykkes med å ta tak i miljøutfordringene i Oslofjorden, sier Aarflot.

foto av en kvinne foran Bergen havn
Havforsker Johanna Myrseth Aarflot har ledet den store, tverrfaglige gruppen bak den nye rapporten. (Foto: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet)

Referanse

Johanna Myrseth Aarflot, Lars-Johan Naustvoll, Frithjof Moy, Kjell Magnus Norderhaug, Florian Berg, Cecilie Kvamme, Guldborg Søvik, Alf Ring Kleiven, Jon Albretsen, Carla Freitas Brandt, Susanna Huneide Thorbjørnsen og Tone Falkenhaug. Pilotprosjekt for vurdering av samlet påvirkning i Oslofjorden – ytre del. Rapport fra Havforskningen