Torsken mot strømmen

I nordnorske fjorder finner man to ulike typer torsk. Kysttorsken som oppholder seg i kystnære strøk hele livet og skreien som kommer vandrende inn fra Barentshavet til norskekysten for å gyte.

Gjennom å studere adferden til drøye 300 torsk i Frakkfjord og Olderfjord i Finnmark, fant havforskere at vandringsmønstrene til kysttorsk og skrei ikke alltid er så forskjellige som man har trodd.

– Skreien forlater fjorden i større grad enn kysttorsken etter gyting, men det var flere skrei enn forventet som ble værende inne i fjorden sammen med kysttorsken året rundt. Samtidig så vi at en stor andel av kysttorsken forlot fjorden, forteller havforsker John Fredrik Strøm.

Mot strømmen

Gjennom prosjektet SalCod har HI merket mer enn 700 torsk med akustiske merker. Merkene sender signaler til lyttebøyer som er plassert ute i vannet, noe som gjør det mulig for forskerne å kartlegge torskens adferd.

– Hvert merke har et eget signal som gjør det mulig å gjenkjenne hver enkelt fisk. Gjennom å koble signalet til genetiske prøver tatt av hver enkelt fisk under merking, vet vi om det er en kysttorsk eller skrei som svømmer forbi. Selv om resultatene i all hovedsak bekrefter antagelser om rastløs skrei og hjemmekjær kysttorsk, var det overraskende at såpass mange torsk gjorde det motsatte, sier Strøm.

– I tillegg fant vi også en del små skrei i fjorden, noe som står i kontrast til antagelsen om at all skrei vokser opp i Barentshavet, fortsetter Strøm.

Betydning for forvaltningen?

Resultatene er viktige for å forstå økologien til våre nordligste torskebestander,

– Disse resultatene kan få betydning for fremtidig forvaltning av torskebestandene i nord. Kunnskap om hvorvidt kysttorsk og skrei oppholder seg i de samme områdene gjennom året bør hensyntas i alt fra videre forskning, reguleringer, bestandsberegninger og i rådgivingen, sier havforsker John Fredrik Strøm.

Gjennom SalCod-prosjektet og HI-satsningen KYSTNORD vil HI blant annet forske videre for å forstå mer av torskens adferd og livsløp langs kysten av Nord-Norge.

– Det totale datamaterialet som er samlet inn er helt unikt i en vitenskapelig sammenheng og vi ser frem til å jobbe videre med dette. Blant annet skal vi undersøke hvordan lakseoppdrett påvirker torskens adferd, avslutter Strøm.

Referanse:

Strøm, J. F., Bøhn, T., Skjæraasen, J. E., Gjelland, K. Ø., Karlsen, Ø., Johansen, T., Hanebrekke, T., Bjørn, P. A., & Olsen, E. M. (2023). Movement diversity and partial sympatry of coastal and Northeast Arctic cod ecotypes at high latitudes. Journal of Animal Ecology, 92, 1966–1978. Lenke: https://doi.org/10.1111/1365-2656.13989