Gå til hovedinnhold

Fant godt med haneskjell ved Svalbard


Haneskjell med rødlig farge som ligger på havbunnen.

Haneskjell kan bli opptil 12−13 cm. Fangstbar størrelse er 65 mm skallhøyde, og oppnås løpet av seks til åtte år. 

Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstiuttet

Havforskere anbefaler at prøvefisket av haneskjell utvides med to nye områder.

På slutten av 1980-tallet skjedde en eksplosiv utvikling i fisket etter haneskjell ved Jan Mayen og i Fiskevernsonen rundt Svalbard. I løpet av få år ble viktige fiskefelt for haneskjell stengt fordi de var nedfisket.

Haneskjell er en subarktisk kamskjellart. Den vokser langsomt og er derfor sårbar for overfiske.

Nå har forskerne kartlagt hvordan det står til med bestanden nord for Svalbard – 30 år etter fangst-stoppet.

Grunnlag for ny optimisme

– Toktet var den første dedikerte undersøkelsen av disse skjellfeltene, etter at haneskjellfisket ble stengt for 30 år siden. De nye undersøkelsene gir grunnlag for optimisme og en ny sjanse for ansvarlig og bærekraftig fangsting på haneskjellforekomstene ved Svalbard, sier havforsker Fabian Zimmermann.

Tidligere har havforskerne undersøkt haneskjellfeltene som ligger lenger sør. I 2020 undersøkte Havforskningsinstituttet (HI) tre forskjellige felt rundt Bjørnøya og på Spitsbergenbanken, og fant at bestanden av haneskjell hadde tatt seg opp igjen. I 2022 ble det gjennomført prøvefiske på disse feltene.

Mer haneskjell lengst nord

Haneskjellfeltene ved Moffen og Parryflaket, nord for Svalbard, ble høsten 2022 kartlagt ved hjelp av undervannsvideo og innsamling av biologiske prøver. Dette ga forskerne kunnskap både om tettheten av haneskjell og skjellenes størrelse, alder og genetikk.

– Resultatene viser at bestanden nord for Svalbard er i god forfatning. Tettheten av skjell er faktisk større her enn i områdene vi har undersøkt tidligere, selv om skjellene er noe mindre. Mye små skjell tyder på god rekruttering, og at en kan forvente vekst i bestanden fremover, sier forsker Jan H. Sundet som deltok i undersøkelsene. Sundet ledet haneskjellundersøkelsene som foregikk på 1980-tallet.

Toktet ble også brukt til å videreutvikle overvåkingsmetodikken, med fokus på å forbedre bestandsmodellering og testing av maskinlæring i videoanalyse.

Anbefaler utvidet prøvefiske

Basert på resultatene fra de siste undersøkelsene, mener forskerne at prøvefisket etter haneskjell bør utvides til også å gjelde feltene nord for Svalbard.

– Prøvefisket er forskningsbasert, kvoteregulert og har strenge rapporteringskrav. Det er derfor en god og effektiv måte til å øke kunnskapen om bestanden som et grunnlag for en bærekraftig forvaltning av bestanden i framtiden, sier Sundet.

I fjor høst anbefalte HI at prøvefisket etter haneskjell bør utvides. Denne utvidelsen inkluderte først og fremst områder med ukjent skjelltetthet og omfatter derfor sannsynligvis områder med lite eller ingen forekomster.

– En åpning av haneskjellfeltene ved Moffen og Parryflaket kan bidra til en betydelig økning av den høstbare bestanden, og samtidig sikre et biologisk og økonomiske bærekraftig prøvefiske. Et større område for prøvefiske vil gi mindre belastning på områdene som allerede er åpnet, samt gi oss et bredere grunnlag for å kartlegge bestanden, forklarer Zimmermann.

Unik mulighet  

Havforskningsinstituttet foreslår også en etablering av kontrollområder og anbefaler en regelmessig gjennomgang av kunnskapsstatus for å etablere en årlig rådgivingsprosess.

– Vanligvis begynner man å forvalte en bestand når et fiske har foregått en stund, og bestanden allerede er nedfisket. Her har vi en mulighet til å gjøre alt riktig fra start, og med det sette et godt internasjonalt eksempel for bærekraftig fiskeriforvaltning, sier Zimmermann.

Referanse:

Fabian Zimmermann, Mimi Maria Stokkeland, Martin Wiech, Maria Jenssen, Ragni Olssøn, Hanna E.H. Danielsen and Jan H. Sundet (HI). Survey of Iceland scallop beds north of Svalbard.  Rapport fra Havforskningen 2023-17.