Gå til hovedinnhold

Større minstemål skal hindre leppefisk i å rømme fra oppdrettsnøter


Bergnebb som svømmer

Det er seks arter av leppefisk i norske farvann. En av de mest tallrike er bergnebb.

Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

Forskerne anbefaler nye minstemål for bergnebb og grønngylt.

Havforskerne har levert et nytt råd for regulering av leppefisk-fisket i 2024. De vil videreføre dagens opplegg, men med disse nye minstemålene tilpasset maskeviddene som brukes i oppdrettsanleggene:

Bergnebb som leveres til oppdrettsanlegg med nøter på 26 mm nominell maskeåpning, må være minst 12,5 cm for å minimere sannsynligheten for rømming. For nøter med nominell maskeåpning 26–30 mm anbefales et minstemål på 13,5 cm. Brukes det større maskeåpning enn 30 mm, anbefales det å ikke tillate utsett av bergnebb.

Grønngylt over gjeldende minstemål (12 cm) kan settes ut i nøter med de to minste maskestørrelsene (26 og 30 mm nominell maskeåpning) uten fare for rømming. Informasjon innhentet fra notprodusenter viser at 92 % av nøter som selges til smoltutsett har 26–30 mm maskeåpning. Brukes det større maskeåpning enn 30 mm, anbefales det, som for bergnebb, å ikke tillate utsett av grønngylt.

Berggylt har fra før et minstemål på 22 centimeter. Villfanget berggylt som blir satt til å spise lus i oppdrettsanlegg, er dermed nødvendigvis for store til å bryte seg ut gjennom maskene.

Bergnebb har lettere for å rømme

– Anbefalingen vil ha størst påvirkning på bergnebb, der vi ser at en stor andel av fangstene med dagens minstemål og maskevidde i oppdrettsnøter medfører rømningsfare, sier forsker Kim Tallaksen Halvorsen.

Rømt fisk kan øke risikoen for sykdomsspredning og endringer i genene til lokale bestander, særlig når fisken ikke er lokalfanget.

I tillegg kan "svinnet" føre til hardere fiske for å erstatte rømlingene.

Har testet rømningsraten

Tallene har HI sine fangstforskere kommet frem til etter forsøk med trengning av leppefisker i kar, pluss databeregninger.

– Utover endrede minstemål mener vi dagens regulering fungerer bra, sier Halvorsen.

Tidligere grep kan ha gitt berggylt-oppsving

Han viser til at det er indikasjoner på et overfiske av berggylt i noen områder på Vestlandet, men at maks- og minstemål ser ut til å ha hatt effekt.

– De to siste årene har det vært en positiv utvikling i berggyltfangstene på Vestlandet i HI sitt rusetokt. Pilene peker oppover. Dette kan tyde på at tiltakene som ble innført i 2020 virker, og må få fortsette å virke, sier han.