Gå til hovedinnhold

Lette etter kveis i brosme – snublet over parasitt som gir gelé-filet

Kudoa er ikke tidligere dokumentert i norsk torskefisk.

Den mystiske parasitten Kudoa thyrsites gjør at fiskefilet kan inntas med sugerør 24 timer etter fiskens død. 

Den er ikke farlig for mennesker, men kan ødelegge middagen og kanskje også middagsgjestens forhold til sjømat. Funn av Kudoa i Norge har begrenset seg til makrell. Frem til nå.

Lette etter én parasitt, men fant en annen

– Jeg lette egentlig etter kveis, som er det jeg forsker mest på, men merket at pinsetten min sank rett inn i brosmefileten uten motstand. Ved nærmere undersøkelse i mikroskop, viste dette seg å være Kudoa-sporer som hadde begynt å fordøye fisken, sier HI-forsker Paolo Cipriani.

Det var altså helt tilfeldig at parasittologen fant kudoa-parasitten i en trøndersk brosme.

animasjon som viser pirking i en helt myk fiskefilet
Den trønderske brosmefileten var infisert og delvis "fordøyd" av Kudoa thyrsites. (Foto: Paolo Cipriani / HI)

En DNA-prøve bekreftet funnet som Kudoa thyrsites, som aldri før er dokumentert i norsk torskefisk.

Ikke uvanlig i makrell

– I vår årlige screening av kommersielt fanget makrell, finner vi Kudoa i 1-3 av hundre fisker, forteller forskerkollega og kudoa-ekspert Lucilla Giulietti.

Les også: Denne parasitten gjer fiskekjøtt om til flytande masse

Forskerne har trodd at parasitten er noe makrell har båret med seg fra sørlige deler av Atlanterhavet, og at den ikke egentlig har tilhold i norske farvann. Men Giulietti har også nylig funnet Kudoa i lokal pir, "født og oppvokst" i Norge.

– Jo mer vi leter etter Kudoa, jo mer finner vi det, sier hun.

Kan tyde på at parasitten også er "norsk"

– Funnene i pir og den nye gelé-brosmen fra Trøndelag kan tyde på at det faktisk er lokale infeksjoner og at Kudoa-parasitten allerede er etablert i Norge, fortsetter Giulietti.

Forskerne kjenner ikke parasittens livssyklus og vet heller ikke hvordan den overføres mellom individer.

– Nøkkelen til å forstå spredningsveiene og smittepotensialet til Kudoa, er å forstå hvor den kommer fra i fisken, og hvor den skal videre derfra, sier hun.

Det er et viktig mål for videre forskning på den mystiske parasitten, særlig nå som klima og økosystemer endrer seg raskt.

Skapte trøbbel for canadiske laksemiddager

– Utbrudd av parasitten har tidligere skapt store problemer for lakseoppdrett på stillehavssiden av Canada. Flytende fiskekjøtt er noe norsk laksenæring neppe ønsker seg. Det kan være ødeleggende for både mat og omdømme, sier hun.

Siden enzymene fra parasitten trenger ett til to døgn på å gjøre kjøttet flytende, kan fisken allerede ha havnet på markedet.

Relativt stabile mengder Kudoa i makrell

HI kjenner ikke til tilfeller i norsk oppdrettslaks så langt, men har heller ikke overvåket systematisk. 

Forekomsten i makrell har vært relativt stabil i prøvene fra de norske kommersielle fangstene gjennom de 19 årene HI har hatt overvåkning.

foto av makrell på samlebånd, hender som klemmer på makrell
Forskningspersonell klemmer fysisk på makrell i fiskemottak og på kommersielle fiskebåter for å få et bilde av hvor utbredt Kudoa er i fiskene. (Foto: Paolo Cipriani / HI)

Det er funn på nye steder som gjør forskerne rastløse etter å finne ut mer.

"Ny" fisk kan også huse gelé-parasitten

– Kudoa er også rapportert i villfanget pukkellaks i Stillehavet. Det er også en interessant art å følge opp som mulig vert, sier Giulietti.

Pukkellaks har seilt opp som den dominerende, ville laksearten i Nord-Norge annethvert år.

illustrasjon av pukkellaks
(Illustration: Tim Knepp / US Fish and wildlife service)
  • Stillehavslaks som får en karakteristisk pukkel på ryggen når den går opp i elva for å gyte.
  • Ble satt ut på Kolahalvøya fra 1950-tallet.
  • Gyter i elva og dør like etterpå.
  • Yngelen vandrer rett ut i havet og blir der i ett år før de vender hjem for å gyte.
  • Oddetallsår-bestanden er langt større enn partallsbestanden. Derfor er annethvert år "pukkellaksår".
  • Prikkemønster på halen og svart tunge er også kjennetegn som skiller pukkellaksen fra den atlantiske laksen.
  • Blir registrert i norske elver fra nord til sør. Men særlig mye i Finnmark.
  • Uønsket fordi den kan konkurrere med vår laks om plassen i elva. Kan tilføre elvene mye gjødsling når de dør i store mengder.
  • Mengden og utbredelsen har økt de siste årene.

Spredning av ukjent sykdom er en mulig risiko knyttet til pukkellaksen, som egentlig hører hjemme i Stillehavet.

Meld fra om gelé-filet

Har DU opplevd fiskefilet som har blitt til grøt? 

Meld fra til våre forskere gjennom folkeforskningsportalen Dugnad for havet.