Gå til hovedinnhold

Anbefaler nedgang i kvoten på kongekrabbe


Tre kongekrabber ligger på en benk

Havforskerne anbefaler nedgang i kongekrabbekvoten for 2024.

Fotograf: Vibeke Lund Pettersen/HI

Årets kongekrabbetokt avdekket betydelig nedgang i bestanden. HI anbefaler derfor at kvoten i 2024 ikke overstiger 966 tonn.

Det innebærer en betydelig nedgang sammenlignet med kvoterådet for 2023, som var på 2375 tonn.

– Resultatet fra årets tokt viser en betydelig nedgang i antall krabber over minstemålet for fiskeri. At vi nå ser en nedgang i bestanden, er selvfølgelig dårlig nytt for fiskerne. Samtidig er det en forventet utvikling, som sett fra et forvaltningsperspektiv også er ønsket, sier bestandsansvarlig for kongekrabbe, Carsten Hvingel.

Nedgangen vil medføre at fangstnivået må reduseres fremover.

– Kvoten de neste årene kommer mest sannsynlig til å ligge mellom 800 og 1700 tonn per år, dersom et langsiktig fiske skal kunne opprettholdes, sier Hvingel.

Bestanden skal holdes lav

Kongekrabben er en introdusert art i norske farvann. Forvaltningsmålet for arten er todelt.

I Øst-Finnmark er målet å opprettholde et langsiktig kommersielt fiskeri gjennom kvoteregulering, mens man i områdene vest for Nordkapp ønsker å holde krabbebestanden lavest mulig gjennom et fritt fiskeri.

– Forvaltningsmålet for kongekrabbe tilsier at den skal fiskes relativt hardt for å redusere spredningen utenfor det kvoteregulerte området i Øst-Finnmark. At bestanden skal være lavest mulig har derfor ligget som premiss i kongekrabberådgivningen siden 2008. Det medfører naturligvis at også fangstnivået må reduseres fremover, forklarer Hvingel.

Utenfor det kvoteregulerte området anbefales det fortsatt fritt fiske av kongekrabbe for å redusere spredning og holde tettheten av krabbe lavest mulig.

Kart over Finnmark. På kartet er det kvoteregulerte området markert inn med røde streker.
Innenfor de røde strekene er det kvoteregulerte området, som strekker seg fra Nordkapp til grensa til Russland i øst. Det blå området viser utbredelsesområdet for kongekrabbe langs Finnmarkskysten. 

Grundig kartlegging

Kongekrabbetoktet i det kvoteregulerte området ble i år gjennomført i tidsrommet 4.–28. september. Fjorder og åpne havområder ble undersøkt med trål, teiner og videoslede, og bidro til god dekning i alle viktige områder.

Forskerne bruker videoslede for direkte telling av krabbe på bunnen. Krabbe som tas opp med trål eller teiner bidrar til kunnskap om størrelse og kjønnssammensetningen i bestanden.

– I år som i fjor var det periodevis fangstforbud etter kongekrabbe i toktperioden. Dette sikret oss både god dekning og gjennomføring av toktet. Resultatet fra årets tokt viser en nedgang i antallet fangstbare krabber i tråd med forvaltningsmålene for bestanden, sier Hvingel.

Havforsker veier og måler en kongekrabbe om bord under kongekrabbetoktet.
På årets kongekrabbetokt ble det gjennomført 78 tråltrekk, 120 videostasjoner og 25 stasjoner med teiner. Foto: Vibeke Lund Pettersen / HI

Anbefaler lengre fredning

HI anbefaler også at fredningsperioden, som per i dag utgjør bare april måned, utvides.

Kongekrabben skifter skall over en lang periode som minst strekker seg fra februar til ut i juni. Det er også da gytingen foregår. Krabbe med bløtt skall har lav verdi for fisket og er sårbar overfor håndtering.

– For å begrense skader og økt dødelighet på krabber som fanges og kastes ut fra fisket, samt beskytte krabbe i gytesesongen, bør fredningsperioden utvides betraktelig, sier Hvingel.

– Etter skallskifte skjer oppbygging av kjøttfyllingsgraden. Fyllingsgraden er best om høsten og vinteren. Fiske i denne perioden gir derfor best økonomisk utbytte. Det er blant annet derfor fredningsperioden i andre kongekrabbefiskerier oftest er fra februar til oktober, legger han til.

Forskerne har også sett at andelen skadet krabbe, som mangler bein eller klør, har økt i det siste.

– En utvidet fredningsperiode vil sannsynligvis kunne hjelpe på dette. I tillegg anbefaler vi også at det vurderes om kvoteandelen på skadet krabbe økes. Andelen skadet krabbe i den fangstbare bestanden har i de siste fem årene variert mellom 15 og 30 prosent.