Plast på norske strender kommer fra de nærmeste havområdene

Oransje taubiter og lyseblå plastpose sammen med tang og tare i fjæresteiner. — Taubiter er blant det vanligste plastsøppelet som ble registrert på OSPAR-strendene. Her har taubiter og plastposer funnet veien til fjæresteiner på Sotra utenfor Bergen.
Fotograf: Torhild Dahl / Havforskningsinstituttet

Plast som driver i land på syv utvalgte strender langs norskekysten og på Svalbard kommer fra havområdene i nærheten. Det viser en ny studie.

Publisert: 21.06.2021 Oppdatert: 28.07.2021 Forfatter: Anders Jakobsen

– Det er vi og våre naboland som står for det aller meste av bosset på strendene våre, sier Kjersti Opstad Strand.

Hun er forsker ved Meteorologisk institutt og har sammen med kollegaer fra Havforskningsinstituttet og Nordlandsforskning undersøkt hvor plast som er funnet på syv såkalte OSPAR-strender, kommer fra.

Resultatene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science of The Total Environment.

Spoler modellene tilbake i tid

OSPAR-strendene har sitt navn fra Oslo-Paris-kommisjonen om registrering av plast på strender. Fem av strendene ligger langs Fastlands-Norge, og to av dem på Svalbard. OSPAR-strendene er spredt jevnt over hele kysten og noen av strendene er særlig utsatt for plastsøppel.

Strand og HI-kollegaene brukte informasjonen om plastbosset på disse strendene, og matet den inn i en havdrift-modell – styrt av havstrøm-, bølge og vind-modeller.

– Og så kjører vi modellen tilbake i tid for å finne kildene. Vi spoler rett og slett tilbake. Da får vi svar på det geografiske området som plasten kan komme fra, sier hun.

Kartfigur viser hvor plasten kommer fra og hvilken type plastsøppel som kommer. — Figur som viser hvor det meste av plasten kommer fra, og hvilken type plast det kommer mest av på de ulike strendene. I nord er det mest fiskerirelatert plast, mens i sør er det er mer av vanlige forbruksartikler. (Illustrasjon: Mats Huserbråten / HI)

Spurte beslutningstakere

Studien kom i stand fordi havforskerne spurte forskjellige aktører og beslutningstakere om hva de synes er viktig å vite om plastforsøpling. Svaret var tydelig: Hvor er hovedkilden til plastsøppelet som vi finner på strendene?

Nå har modellene gitt dem et tydelig svar: plasten kommer fra de nærmeste havområdene, som Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet, Skagerrak og Østersjøen.

– Vi må se på oss selv. Før var det vanlig å tenke at det du kastet på sjøen, det forsvinner. Men det gjør det ikke, sier Strand.

Mye fra fiskeriet

Havforskerne var også interessert i å finne ut hvilken type plastsøppel som driver i land på OSPAR-strendene.

– På økosystemtoktene våre i Barentshavet har vi sett at mellom 40 og 60 prosent av plasten vi finner, er fiskerirelatert, sier HI-forsker Bjørn Einar Grøsvik.

– Det er et tydelig avtrykk fra fiskerisektoren når det gjelder plast i Barentshavet. Da er det oftest taubiter, taustumper og deler av garn, legger han til.

Dette er også bildet på de nordligste OSPAR-strendene. I nord er det mest plastsøppel fra fiskerisektoren. Men på de tre sørligste strendene, driver det også i land mer vanlige forbruksartikler, som for eksempel bruskorker, chips-poser og q-tips.

Referanse

Strand, K. O., Huserbråten, M., Dagestad, K., Mauritzen, C., Grøsvik, B. E., Nogueira, L. A, Melsom, A. & Röhrs, J. (2021). «Potential sources of marine plastic from survey beaches in the Arctic and Northeast Atlantic». Science of The Total Environment. Lenke: https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2021.148009