Oppsummerer Antarktis-toktet

HI-042750l.jpg

Forskningsfartøyet "Kronprins Haakon" ved King George Island i Antarktis.

Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet

Det store internasjonale Antarktis-toktet inkluderte seks forskningsfartøy, rikelig med nautiske mil og store mengder data. Nå begynner de første resultatene å komme. 

Et tokt i Sørishavet er en omfattende affære. Den nye isbryteren «Kronprins Haakon» la fra kai i Tromsø i midten av november 2018, og først i disse dager avsluttes toktet offisielt.

Les toktrapporten fra Antarktis-toktet: Report from a krill focused survey with RV Kronprins Haakon and land-based predator work in Antarctica during 2018/2019

Krillestimat i november

I Antarktis hadde Havforskningsinstituttet ansvaret for et 46 dagers langt krilltokt som dekket over 4600 nautiske mil og ca. 70 prøvestasjoner. Det er 18 år siden sist krillen ble målt i like stor skala i det som heter område 48, der krillfiskeriet i hovedsak foregår (se kart). Forsker Bjørn Krafft, som var toktleder, forteller at de innsamlede dataene nå sammenstilles i en rapport.

– Tilbake i 2000 ble mengden krill estimert til 60,3 millioner tonn i dette området. Det er naturlig at mengden svinger opp og ned over tid. Foreløpige resultater viser i alle fall at fordelingen av krill i 2019 ligner på det som ble observert i år 2000, men endelig biomassetall vil først være klart i november, sier Bjørn Krafft. 

Fiskeriminister Harald T. Nesvik fikk en oppdatering på midlertidige resultater fra toktet fra blant andre kaptein Karl Robert Røttingen og havforskningsdirekør Sissel Rogne om bord i "Kronprins Haakon". (Foto: Kjartan Mæstad / HI)

Så mer hval

Som sagt tar de omfattende ekkoloddmålingene av krillen en stund å opparbeide, men noen observasjoner gjorde forskerne seg der og da. Blant annet ble det talt hvaler underveis i toktet; som ledd i en hval-krill-predatorstudie. På litt over seks uker observerte havforskerne mer enn 1200 hvaler i området nordøst for Antarktishalvøya. Finnkval og knølkval var de mest tallrike.

– Noen av hvalartene ser ut til å være på vei opp. Vi skal kombinere våre tellinger med data fra andre fartøy for å få et estimat på bestandene. Målet er også å vise hvor de ulike hvalene holder seg. Det er viktig å beregne hvor mye krill predatorene spiser slik at det ikke oppstår en konflikt med fiskeriet, sier Bjørn Krafft.

Forvaltningen av antarktisk krill skal ikke påvirke hverken krillpopulasjonen eller de krillavhengige predatorene negativt, forteller Bjørn Krafft.

–  Forvaltningen skal sørge for at krillpredatorene får den krillen de trenger og at vi mennesker kan høste på en bærekraftig måte av overskuddet fra denne næringsrike og fornybare ressursen, sier han.

Gode arbeidsforhold

Bjørn Krafft forteller at fasiliteten om bord på den nye isbryteren var fantastiske, og at forskerne fikk gjort det de skulle og mere til.

– Arbeidsforholdene var svært gode, og det gjør også at vi blir mer effektive – selv i så ekstreme strøk som i Sørishavet. Noen «barnesykdommer» ble oppdaget underveis. De blir rettet opp før båten skal ut på tokt igjen. Denne båten er og vil fortsette å være et svært viktig verktøy for all norsk marin forskning i Antarktis i mange år framover.

Å sortere krillen er en tidkrevende oppgave om bord. (Foto: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet)