Får viktig kvalitetsstempel på skjellsykdom-forskningen

HI-039728.jpg

Herpes-utbrudd hos stillehavsøsters er bare noe av det skjellforskerne ved Havforskningsinstituttet jobber med.

Fotograf: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Skjell sliter også med magetrøbbel og herpesvirus, akkurat som oss mennesker. Nå er HI blitt nasjonalt referanselaboratorium for skjellsykdommer.

Det er lett å bare tenke på dem som mat og delikatesser, men skjell er også dyr som kan bli syke.

– De kan bli syke på samme måte som andre dyr. Det kan være alt fra herpesvirus eller hissige bakterier til parasitter i magen – hele spekteret, sier Stein Mortensen, skjellforsker ved Havforskningsinstituttet (HI).

– Noen sykdommer er blitt så alvorlige at de er klassifisert som internasjonalt meldepliktige sykdommer. Disse er vi forpliktet til å overvåke og forsøke å bekjempe, sier han.

Overvåker norske skjell

I Europa har parasitter nesten tatt knekken på flatøstersbestandene, forteller Mortensen.

– Produksjonen er redusert med 90 prosent, sier han.

I Norge har flatøstersen imidlertid holdt seg frisk – mot alle odds.

Havforskningsinstituttet utfører i dag helseovervåkning av norske skjell på oppdrag fra Mattilsynet. Forskerne gjennomfører to perioder med prøveinnhenting: våren og høsten.

– Vi lager først en oversikt over bestander og dyrkingsanlegg og gjør en enkel risikovurdering. Deretter henter vi inn prøver fra både ville og dyrkede skjellbestander, slik at det er størst mulig sannsynlighet for å fange opp sykdom hvis den finnes her, sier Mortensen.

Skjellsykdom-teamet: Stein Mortensen (f.h.) gir Cecilie Skår, Karin Engelstad og Dawit Berhe Ghebretnsae en leksjon i parasitter i blåskjell. (Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet)

Til å stole på

Siden HI allerede gjennomfører denne overvåkningen, driver med forskning på feltet og har akkrediterte laboratorier, ble instituttet nylig utnevnt til nasjonalt referanselaboratorium (NRL) for skjellsykdommer. Dette er en viktig status, fordi det gjør det lettere for HI-forskere å samarbeide med sine forskerkollegaer fra de andre europeiske NRL-ene.

– Min faglige kameratgjeng er i stor grad dette nettverket, og nå blir det mye lettere å samarbeide med dem, sier Mortensen.

Dermed blir det blant annet enklere for HI-forskere å få tilgang til relevant forskning fra de andre europeiske NRL-ene.

– Skjellovervåkningen vår blir bedre og vi får en «direktelinje», både til Mattilsynet og til våre europeiske kolleger. Vi får på en måte et faglig støtteapparat litt «tettere på», sier Mortensen.

– Helseovervåkingen av skjell er viktig. For å sikre matforsyningen til en stadig økende befolkning må vi dyrke og høste råvarer som ligger langt nede i næringskjeden. Skjell kan bli en viktigere ressurs enn det er i dag, men ikke hvis de dør på grunn av sykdommer, legger han til.

Kan påvirke regelverket

Den nye statusen som nasjonalt referanselaboratorium ble gitt av Mattilsynet, og fungerer som et kvalitetsstempel på forskningen og resultatene til forskerne.

– Akkreditering gir troverdighet til resultatene våre, og denne statusen viser at vi er ledende på denne forskningen, sier Karin Engelstad, kvalitetsleder ved HI.

Den nye statusen åpner også opp flere muligheter for instituttet.

– Nå er vi formelt en del av et europeisk nettverk som rapporterer til EU, og det gjør at vi nå kan være med og påvirke regelverket for skjellsykdommer. Dette kan dreie seg om regler for metodikk eller hvilke sykdommer som klassifiseres som meldepliktige, sier Engelstad.

Fra før er HI nasjonalt referanselaboratorium for 13 andre fagfelt. Når det gjelder skjellsykdommer er HI nasjonalt referanselaboratorium sammen med Veterinærinstituttet.