Tenkt nytt, tenk stort, tenk dypt

PA-14022017-SR-032.JPG

De store forskningsskipene er en av livsnervene i aktiviteten vår, og et viktig moment å ta med i den videre planleggingen av nybygget, skriver havforskningsdirektør Sissel Rogne i denne kronikken om samlokalisering og nybygg.

Kronikk i Bergens Tidende 3. januar: Skal Havforskningsinstituttet ta ut full gevinst etter fusjonen med NIFES, må vi samles i et bygg med rom for vekst, utvikling og effektivitet. Forskningsskipene er bærebjelken i rådgivningen vår, og de må ha kaiplass ved nybygget.

Av havforskningsdirektør Sissel Rogne

I fjor kunngjorde regjeringen at Bergen skal få et nytt signalbygg som samler flere marine forskningsmiljø; det nylig fusjonerte Havforskningsinstituttet og NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) og Fiskeridirektoratet. Diskusjonen om hvor bygget skal ligge har gått høyt, og flere alternativer er lansert.

Plass til folk og båter

Havforskningsinstituttet (HI) er et av Europas største forskningsmiljøer på hav, og vi driver et av verdens beste forskningsrederier. En stor del av forskningen vår foregår i skjæringspunktet mellom overvåking, feltarbeid og utprøving av teknologi til havs – og analyser, verifisering og modellkjøringer på land. Ny teknologi prøves ut om bord på forskningsskipene, og de må raskt kunne rigges for nye tokt. Vel 130 ansatte arbeider med observasjonsteknologi, instrumentering og redskapsutvikling på Nykirkekaien, og der er også base for de vel 200 sjøfolkene som arbeider i rederiet.

Vår forskningsaktivitet går i dag fra de dypeste hav og fjorder og bokstavelig talt inn i kroppen vår, for forskningen spenner fra dyphavsteknologi til medisin. Det stiller ekstra krav til fasilitetene.

Hva betyr det i praksis?

De store forskningsskipene er en av livsnervene i aktiviteten vår, og et viktig moment å ta med i den videre planleggingen av nybygget. Vi må også ha plass til å motta leiefartøyene vi bruker på fast basis og ved behov. HI er årlig mer enn 2000 døgn på havet, og halvparten av disse døgnene er på innleide fiskefartøy. En del av de store fiskefartøyene er utrustet som forskningsfartøy. Vi trenger derfor dypvannskai, der det også er plass til laboratorier og verksteder for avansert undervanns- og fangstteknologi, god tilkomst for lasting og lossing og ellers plass til logistikken som trengs rundt skip som er på mange tokt med varierende instrument- og redskapsbehov. Et nytt bygg med disse kvalitetene gjør at vi kan ta ut fullt potensial fra båtene, prøvemottakene og de ulike laboratoriene.

Identitet og integritet

Etter sammenslåingen med NIFES har Havforskningsinstituttet vel tusen ansatte. Storparten av disse arbeider i Bergen. Når vi også skal dele hus med Fiskeridirektoratet, skal vel 1250 arbeidstakere inn under samme tak. Etter vårt syn må vi bygge i et 50-årsperspektiv, og sikre nok rom for inkludering, samarbeid med andre aktuelle forskningsmiljø og muligheten til videre vekst. Her skal vi styrke vår identitet, og verne om vår integritet som forvaltningsinstitutt. Da spiller det en rolle hvor vi er lokalisert.

Høyt på listen står også nærhet til Bergens formidlingsmiljøer, som Akvariet og selvsagt utdanningsmiljøene med Universitet i Bergen i spissen. Ja, vi vil ut på kaikanten, men vi vender også ansiktet mot byen for å dele kunnskapen vår med utdanningsinstitusjonene, havnæringene og turistbransjen.

Bergens marine akse

Å samle gode krefter på ett sted er en vinn-vinn-situasjon for Havforskningsinstituttet, havbyen Bergen og havlandet Norge. Her må også Bergen kjenne sin besøkelsestid. Byen har et kompakt sentrum med korte avstander som en av sine fremste styrker. I fellesskap kan vi tenke stort, og trekke en marin akse fra Haukeland universitetssjukehus gjennom Universitetet i Bergen via Havforskningsinstituttet og videre ut i havet. Bergen kan få sin egen Silicon Valley med nyskapende marine og maritime forskningsmiljøer som favner teknologi, fiskerier, oppdrett, olje- og annen energivirksomhet og medisin.

Havets helse og menneskenes helse er tett forbundet. Virkestoffer fra marine organismer, som nettopp er eller enda venter på å bli oppdaget, kan brukes som fremtidens mat, medisin og drivstoff. Men da må forskningsmiljøene stå sammen om å finne, foredle og kommersialisere disse ressursene.

I regjeringens havstrategi kommer det frem at regjeringen vil satse sterkt videre på å sikre Norges posisjon som verdens fremste havnasjon. Tverrfaglig forskning er en viktig pilar i havstrategien, og her kan den marine aksen i Bergen blir et kraftsentrum.