Ekkolodd ser når laksen er mett

Fôring med ekkolodd på Austevoll.jpg

Tanken bak prosjektet Echofeeding er at et ekkolodd på en mer effektiv måte viser mengden fisk som samles ved maten, og når «måltidet» løser seg opp. Da stopper fôringen automatisk.

Fotograf: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Null fôrspill i oppdrettsanlegg er målet til HI-forskere. Hvordan? Ved å bruke ekkolodd.

Nøyaktig hvor mye fiskefôr som går til spille under fôring i norske oppdrettsanlegg er veldig vanskelig å si, men beregninger fra Havforskningsinstituttet (HI) tyder på det er snakk om åtte prosent.

– I tonn og kostnader er det store mengder, sier Ole Folkedal.

Han er forsker ved HI, og leder et prosjekt som har som mål å minimere fôrspillet i oppdrettsnæringen.

Mindre fôrspill, men god vekst

Nøkkelen til å klare det er ved å bruke ekkolodd til å overvåke og stoppe selve fôringen. Tanken er at et ekkolodd på en mer effektiv måte viser mengden fisk som samles ved maten, og når «måltidet» løser seg opp. Fôringen stoppes altså automatisk før fiskemengden blir så lav at fôrspill inntreffer.

På ekkoloddet kan man se når fiskene beveger seg høyere opp i vannet, der fôringen foregår.

– I dag utføres fôringskontrollen manuelt, ved hjelp av undervannskamera. Med å bruke denne ekkolodd-metodikken kan vi robotisere fôringskontrollen, sier Folkedal.

Echofeeding-prosjektet har vart i et års tid, og i fjor sommer ble fisk fôret helautomatisk i liten skala ved HI sin forsøksstasjon på Austevoll i en måned.

– Det klarte vi uten å kaste bort en eneste pellet, og med god vekst på fisken. Nå jobbes det mot snarlig testing i kommersiell skala, forteller Folkedal.

Echofeeding-prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og er et samarbeid mellom HI og selskapet CageEye AS.

– Resultater fra forsøk i kommersiell skala forventes i løpet av våren, sier Folkedal.

Kjappere måltid

Den nye fôringsmetodikken til HI-forskerne baserer seg på laksens biologi og premisser.

– Vi fôrer fisken på en måte som blir tilpasset daglig appetitt. Vi benytter fortrinnsvis en intensiv fôring over kortere tidsrom. Da får fisken mer tid til å posisjonere seg i de miljøforhold den foretrekker, sier Folkedal.


Det betyr at oppdrettsfisken over store deler av året kan bruke mer av tiden sin dypere i merden, der den er mindre utsatt for blant annet lakselus.

Vil måle appetitten bedre

I tillegg til å minimere fôrspill, gir metodikken et best mulig objektivt mål på fiskens appetitt, som kan brukes som en velferdsindikator. Det betyr at forskeren kan bruke matlysten til fisken til å vurdere hvordan den påvirkes av miljøforandringer og operasjoner, som for eksempel avlusning. Lagring og analyse av data gir store muligheter for å forstå fiskens atferd og preferanser over tid.  
 
– Nå setter vi også i gang et forsøk der vi sammenligner gammeldags fôringsstrategi, over et langt tidsrom med manuell kontroll, og den robotiserte fôringen, som foregår over et kortere tidsrom, sier Folkedal.

Dette forsøket vil starte opp i mai og vare i halvannet år, frem til fisken skal slaktes. Forskerne vil sammenligne fiskens vekst, fôrspill, hvor godt fisken klarer å utnytte miljøet i merden og lusepåslag.

Når Echofeeding-prosjektet er ferdig om tre år håper Folkedal at de har klart å forbedre situasjonen med fôrspill.

– Og så vil prosjektet gi ny vitenskapelig innsikt, ikke minst en bedre forståelse av hva som påvirker fiskens appetitt, og også hvordan oppdrettere kan dra nytte av å forstå fisken sin bedre, sier HI-forskeren.