Svært lave nivåer av radioaktiv forurensning i Barentshavet

I over ti år har et felles norsk-russisk forskerteam overvåket nivåene av radioaktivitet i Barentshavet. Det er mange mulige utslippskilder, men likevel lite radioaktiv forurensning i området, viser ny rapport.

Nivåene av radioaktiv forurensning i Barentshavet er i dag langt under tiltaksgrensen på 600 Bq/kg. Denne grensen ble fastsatt av Mattilsynet etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. At nivåene er så lave er noe av det viktigste forskerne har fått dokumentert gjennom ti år med samarbeid over grensen. Nå er resultatene summert opp i en ny rapport.

– Det er svært viktig at nivåene av radioaktiv forurensning er godt dokumentert, og det bidrar denne rapporten til, forteller HI-forsker Hilde Elise Heldal.

Dumpa atomubåter og mye radioaktivt avfall

Hvor mye radioaktiv forurensning det finnes i havområdene i nord blir nøye overvåket. Det er nemlig mange mulige farer i Barentshavet, som store mengder radioaktivt avfall.

Dette inkluderer vrakene av flere atomubåter; som «K-27», som er dumpet på havbunnen i en fjord på østsiden av Novaja Semlja. I Norskehavet ligger vraket av «Komsomolets» og ved utløpet av Murmanskfjorden ligger «K-159».

Langs Kolakysten ligger også de to midlertidige lagringsplassene for brukt kjernefysisk brensel, Gremikha og Andreevabukta. Sistnevnte ligger bare 50 km fra norskegrensen.

Gruppebilde

Norske og russiske forskere på feltarbeid ved Grense Jakobselv september 2017. Fra venstre: Louise Kiel Jensen (Statens strålevern), Georgij Artemjev (RPA «Typhoon»), Hilde Elise Heldal (Havforskningsinstituttet), Inger Margrethe Eikelmann (Statens strålevern), Olga Poljanskaja (RPA «Typhoon»), Kirill Sjkola (Murmansk-avdeliinga til Den russiske statens senter for værvarsling og miljøovervåking). 

Foto: Hilde Elise Heldal, Havforskningsinstituttet

Avgjørende norsk-russisk samarbeid

Mange av disse mulige kildene til radioaktiv forurensning ligger i russiske områder som Norge har begrenset tilgang til. Derfor er vi avhengige av et godt samarbeid med naboene våre i øst, spesielt om det skulle skje en lekkasje en gang i fremtiden.

– Et godt nettverk vil gi raskere og bedre informasjonsflyt. Vi vil for eksempel raskere kunne etablere et skreddersydd overvåkingsprogram i etterkant av et eventuelt utslipp, sier Heldal.

Det felles norsk-russiske overvåkingsprogrammet for radioaktiv forurensning i Barentshavet er en av flere kanaler for samarbeid over grensen. Fra norsk side ledes programmet av Statens strålevern, og HI er en viktig samarbeidspartner.

– Vi tar prøver av de samme artene på norsk og russisk side, og resultatene er sammenlignbare. I tillegg treffes vi jevnlig for å diskutere blant annet metoder, og vi har i dag et godt nettverk med russerne, sier Heldal.

Positivt for norsk fiskerinæring

Men det gode samarbeidet er ikke bare viktig i tilfelle et større utslipp skulle skje. At de lave nivåene av radioaktiv forurensning er godt dokumentert, gagner også norsk fiskerinæring.

Erfaringer etter «Kursk»-forliset og Fukushima-ulykken viser at en lekkasje, eller bare rykter om en lekkasje, får negative konsekvenser for fiskerinæringen. Derfor er det så avgjørende å kunne dokumentere at fisken er fanget i et rent hav – og trygt kan spises.

– Det er klart at de dokumentert lave nivåene av radioaktiv forurensning i Barentshavet er svært positivt for norsk fiskeri i området, sier HI-forsker Heldal.

Prøveinnsamling

Prøvene skal sendes til Statens strålevern for analyse av radioaktiv forurensning.

Foto: Hilde Elise Heldal, Havforskningsinstituttet

Mindre forurensning i norsk farvann enn før

Den radioaktive forurensningen vi finner i norske havområder i dag stammer hovedsakelig fra prøvesprengningene på 1950- og 1960-tallet, Tsjernobyl-ulykken i 1986 og utslipp fra vesteuropeiske gjenvinningsanlegg for brukt kjernefysisk brensel.

De siste tiårene har vi sett en nedadgående trend av radioaktiv forurensning i alle norske havområder, også i Barentshavet.

Årsaken til dette er at gjenvinningsanleggene Sellafield og La Hague har redusert sine utslipp. I tillegg har forurensningen fra Tsjernobyl-ulykken og prøvesprengningene fra femti-seksti år tilbake blitt nedbrutt og fortynnet i vannmassene, etter hvert som tiden har gått.

Fakta:

  • Nivåene av radioaktiv forurensning i det marine miljø følges nøye. I Norge har vi hatt et nasjonalt overvåkingsprogram, «Radioactivity in the Marine Environment» (RAME), siden 1999. Programmet koordineres av Statens strålevern, og gjennomføres i samarbeid med Havforskningsinstituttet.
  • Vi undersøker radioaktiv forurensning i sjøvann, sedimenter og fisk i norske havområder. Resultatene rapporteres til OSPAR, på miljøstatus.no samt i egne rapporter.
  • Norge har et langvarig samarbeid med Russland når det gjelder atomsikkerhet. Allerede i 1992 ble «Den norsk-russiske ekspertgruppen for undersøkelser av radioaktiv forurensning i de nordlige områder» etablert. I dag er gruppen underlagt den norsk-russiske miljøvernkommisjon. Ekspertgruppen har prosjekter innen myndighetssamarbeid, beredskap og miljøovervåking.
  • Det norsk-russiske overvåkingsprogrammet ledes av en arbeidsgruppe som på russisk side har deltakelse fra Roshydromet og Typhoon og på norsk side fra Statens strålevern og Havforskningsinstituttet. Arbeidsgruppen har treårige arbeidsprogrammer.
  • Data fra det norsk-russiske overvåkingsprogrammet publiseres på Barentsportalen, som er en felles norsk-russisk nettportal for miljøovervåkingsdata fra Barentshavet. Dataene er også brukt i en internasjonal rapport fra Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), som er en arbeidsgruppe under Arktisk Råd, om tilstanden av radioaktiv forurensing i arktiske områder.