Åpent møte om GMO

Den norske genteknologiloven er hovedsakelig en implementering av EU-direktiver, og disse setter ganske snevre grenser for handlefriheten i Norge. Reguleringen stammer fra en tid da genmodifiserte organismer (GMO) var «genspleiset», dvs. at organismene hadde fått satt inn gener fra andre arter. Majoriteten av verdens produksjon av f.eks. soya og bomull stammer i dag fra slike «klassiske» GMO-er. Europa har en restriktiv GMO-regulering, der søknad om utsetting og omsetning krever omfattende dokumentasjon for å vise fravær av helse- og miljørisiko. Det er kun risiko som er relevant i forbindelse med godkjenning, ingen nytte-/risiko-avveininger gjøres.

 

Norge har i praksis de strengeste GMO-reglene i verden. Bioteknologirådet påpekte i 2018 et behov for å revidere GMO-reguleringen i Europa for å kunne differensiere mellom ulike typer GMO-er. Genteknologiutvalget leverte nylig NOU 2023:18 «Genteknologi i en bærekraftig fremtid» med høringsfrist i slutten av februar.

 

Møtet i Akademiet tirsdag 30. januar 2024 er det tredje møtet i serien om GMO.