Gå til hovedinnhold

Skottelus er ikke feilkilde i lusetellingen


luseovervåking

I lakselusovervåkingen på villfisk, fanger forskerne laksefisk i ruser og trål. De teller blant annet lus, og tar genprøve av fisken. Her i Rosendal.

Fotograf: Stine Hommedal / Havforskningsinstituttet

Nye resultat viser at det er lite skottelus på vill laksefisk undersøkt i den nasjonale lakselusovervåkingen. Dermed utgjør de heller ikke en feilkilde når lakselus på vill laksefisk telles.

Siden de yngste stadiene av de to artene er forholdsvis like, har det blitt stilt spørsmål ved om forskerne overestimerer antallet lakselus på vill laksefisk. I så fall hadde det også vært risiko for at betydningen av lakselus på laksebestandene ble overestimert.

Løsningen ble å gjennomføre genetiske analyser på de yngste lusestadiene fra et utvalg av år og områder for å kvalitetssikre forskernes vurdering av hvilken art lus det er.

Resultatene viser tydelig at skottelus ikke er en feilkilde når antall lakselus på vill laksefisk rapporteres.

– Denne problemstillingen var viktig for oss å avklare. Dersom det hadde vært mer skottelus enn vi trodde, hadde det vært en feilkilde som vi ville ha tatt hensyn til, sier forsker Rosa Maria Serra-Llinares som ledet disse undersøkelsene.

 

Bilde av del av laks med to arter av lus som ser like ut.
Laks, sjøørret og røye kan ha både lakselus og skottelus. Nå har forskerne brukt DNA-tester for å sjekke andelen skottelus blant lakselusene som registreres  under lusetellingene. Resultatene viser godt samsvar med de visuelle tellingene.
Foto: Rune Nilsen, Havforskningsinstituttet

Viktig resultat for trafikklyssystemet

Resultatene er viktige for trafikklyssystemet siden det er mengden lakselus på villaks som avgjør hvilken kategori de ulike produksjonsområdene plasseres i. Den nasjonale lakselusovervåkingen er en viktig del av dataleveransen til trafikklyssystemet.

Skottelus flytter mellom fisk – lakselus er “stedbunden”

I likhet med lakselus er også skottelus en parasitt som lever langs hele kysten vår.

– Det er observert skottelus på både villaks og oppdrettslaks, men i motsetning til lakselus som bare sitter på laksefisk, har skottelus en lang rekke verter, sier Serra-Llinares.

 Det er blant annet funnet skottelus på sei, makrell, torsk og rognkjeks.

Både skottelus og lakselus smitter fisk når de er små frittlevende larvestadier (kopepoditter), men i motsetning til lakselus som normalt forblir på samme vert hele livet, er det vanlig at skottelus skifter vert.

– Skottelus kan altså flytte fra én fisk og videre til en annen, én eller flere ganger i løpet av livet, mens lakselus forblir på den ene fisken den infiserte som ung, sier hun.

 

lakselus som slynger seg
Voksne skotte- og lakselus er lette å skille. På bildet ser du hunnlus, de med lange eggstrenger er lakselus, og de med korte eggstrenger er skottelus.
Foto: Rune Nilsen, Havforskningsinstituttet

Forskerne teller både lakselus og skottelus

I det nasjonale overvåkingsprogrammet for lakselus (NALO) registreres også antall skottelus, men de inngår ikke i den videre vurdering av effekten lus har på villfisk.  

– Det lett å skille voksne skottelus fra lakselus. Data fra NALO viser med få unntak at voksne skottelus opptrer i liten grad sammenlignet med lakselus på villfisken som telles. De minste stadiene er langt verre å skille visuelt med sikkerhet, sier Serra-Llinares. 

Om analysene og resultatene

– Vi brukte genetiske analyser/metoder for å artsbestemme lus funnet på laks, ørret og røye undersøkt i overvåkingen, sier Serra-Llinares.

Fisken er fanget med/holdt i ulike redskaper før lusene telles:

  • Postsmolt (ung laks): fanget i trål
  • Sjøørret og røye: ruse og garn
  • Oppdrettslaks: holdt i vaktbur (små, nedsenkede «merder» som er lukket på alle sider)

Uavhengig av redskap, telles alle lus på hver fisk.  

Fra prøver hvor forskerne fikk renset tilstrekkelig DNA fra lus, så de at:

  • på trålfanget laksesmolt fra 2022 (Hardangerfjorden) og 2023 (Boknafjorden, Sognefjorden og Nordfjord) plukket forskerne lus fra et tilfeldig utvalg av fisk og testet disse genetisk. Det ble ikke funnet noen skottelus fra disse prøvene, men 533 lakselus.
  • på oppdrettssmolt holdt i vaktbur ble 777 lus bestemt til skotte- eller lakselus. I Hardanger var én av 249 testede lus skottelus, det ble ikke funnet skottelus på fisk holdt i Sogne- (0 av 182), Romsdals- (0 av 86) eller Trondheimsfjorden (0 av 65). 4 av 167 lus fra Namsen var skottelus. Det ble heller ikke funnet skottelus på de 28 lusene fra Altafjorden som ble testet.
  • Vi har tidligere testet andelen av skottelus hos de unge fastsittende stadiene av lus fra ruse og garnfanget sjøørret i 2016. Andelen unge stadier av skottelus funnet på sjøørret  i Alta, Finnsnes og Steigen var henholdsvis 12 %, 2 % og <1 %. Det ble ikke funnet fastsittende stadier av skottelus på sjøørret fanget i Nordfjord eller Hardangerfjorden.

I tellinger av store og voksne lus hvor visuell artsidentifikasjonen er enklere, ser forskerne at en betydelig andel av sjøørret har skottelus, oftest i lavt antall. Noen steder er det likevel mer, som for eksempel i Jarfjord nær grensen mot Russland i år.