På tokt til undersjøisk fjell for å undersøke ukjent dyreliv

Havforsker Tina Kutti.jpg

Tina Kutti er om bord i isbryteren Kronprins Haakon på vei til den lite kjente undersjøiske fjellkjeden Gakkelryggen og undervannsfjellet Aurora. Hent bildet i full oppløsning.

Fotograf: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Hvordan blir levende organismer påvirket av de varme kildene dypt nede i havet mellom kontinentalplatene? Det skal HI-forsker Tina Kutti til Polhavet for å undersøke.

– Vi legger ut på en skikkelig oppdagelsesreise. Jeg er veldig spent på hva vi vil lære om denne helt ukjente delen av verden.

Det sier Tine Kutti, som er på vei til en av de minst kjente undersjøiske fjellkjeden på jordkloden: Gakkelryggen under isteppet i Polhavet.

Oppdaget i siste liten

Nærmere bestemt er Kutti på vei med isbryteren og forskningsfartøyet Kronprins Haakon til undervannsfjellet Aurora for å undersøke noen varme kilder som ble oppdaget i 2014.

 – Det var bare så vidt de ble oppdaget. Kildene ble nemlig bare fanget på ett kort videoklipp få minutter før toktet måtte avsluttes, sier Kutti.

Nå har forskerne bedre tid til å undersøke livet nede på det arktiske dypet. Ved hjelp av fjernstyrte undervannsfarkoster som kan dykke ned til 4000 meters dyp skal de filme og ta geologiske, fysiske, kjemiske og biologiske prøver av økosystemet.

Selv om det er på flere tusen meters dyp, finnes det liv der.

Kan gi svar om liv på andre planeter

Langs midthavsryggene i havene våre, akkurat der kontinentalplatene blir skilt og ny havbunn blir dannet, finnes det undersjøiske oaser med et yrende dyreliv. Et dyreliv som klarer seg helt uten sollys.

– Der nede opprettholdes livet av bakterier som kan utnytte den kjemiske energien fra det mineralrike vannet som strømmer ut fra jordskorpen, sier Kutti.

Slike hydrotermale kilder, som forskeren kaller det, er leveområder for en rekke ekstreme livsformer og ukjente mikroorganismer.

– De første hydrotermale kildene ble oppdaget på slutten av 1970-tallet, men vi vet fortsatt forbløffende lite om dyrelivet de huser, sier havforskeren.

Hun forteller at forskningen på livet ved de varme kildene mellom kontinentalplatene kan skape mer kunnskap om hvordan det oppsto komplekse celler på jordkloden for milliarder av år siden.

– Det kan også hjelpe oss til å forstå mer om hvorvidt det kan finnes noen former for liv ved hydrotermiske kilder på andre planeter i solsystemet vårt, sier Kutti.

Skal svare på grunnleggende spørsmål

På toktet til Gakkelryggen er det norske og internasjonale eksperter om bord, som skal studere hvordan de varme kildene oppsto og hvordan økosystemet fungerer.

– I tillegg vil vi bruke prøvene til å undersøke om Gakkelryggen gjennom sin plassering utgjør et bindeledd for larvedrift mellom hydrotermale kilder i Stillehavet og Atlanterhavet, sier Kutti.

Forskerne skal blant annet måle hvor avhengige bunndyrene ved undervannsfjellet Aurora er av bakteriene som utnytter den kjemiske energien fra de varme kildene på havbunnen, eller om de er mer avhengige av energien som stammer fra planteplanktonet som blir produsert ved havoverflaten.

– Hvor isolerte er havene på jorden og i hvilken grad er de arktiske kildene isolert fra andre? Dette er grunnleggende biogeografiske spørsmål som denne banebrytende forskningen vil svare på, sier Kutti.

Måler stoffskiftet på 4000 meters dyp

Forskerne skal også studere stoffskiftet på noen av bunndyrene. Da kan de nemlig lettere forstå hvor raskt næringsstoffer i havet må strømme fra et punkt i næringskjeden til et annet for å gå i balanse.

Det er imidlertid lettere sagt enn gjort. På grunn at de enorme trykkforskjellene mellom havbunnen og overflaten, må forskerne måle stoffskiftet på bunndyrene på 4000 meter dyp.

– Klarer vi det, blir vi den første gruppen i verden som har fått det til, sier Kutti.