Mer enn dobler kvoterådet på reker i Barentshavet

HI-041375.jpg

Skalldyrtekniker Marita Larsen tar prøver av rekene fra bunntrålen, på økosystemtokt i Barentshavet. Foto: Erlend A. Lorentzen/HIInndeling i stadier.

Det internasjonale havforskningsrådet ICES tilråder at fangstene i 2020 ikke overskrider 150.000 tonn. Det er mer enn dobbelt så mye som rådet for inneværende år. 

– For 2019 var rådet på 70.000 tonn, så dette er en markant økning, sier forskningssjef Carsten Hvingel.  

I midten av november samlet en internasjonal gruppe rekeforskere seg på HI i Tromsø, for å gjøre bestandsvurdering av rekebestandene rundt Nord-Atlanteren. Det de fant ut, er til dels gode nyheter. 

 – Mens rekebestanden i Vest-Atlanteren i en årrekke har vært på vikende front, ser vi at bestanden i Barentshavet er i klar fremgang, sier Hvingel. 

– Siden årtusenskiftet har fallende rekepriser og godt alternativt fiske ført til at rekefangstene har dalt. Men nå er rekefisket på vei oppover igjen, forklarer forskningssjefen.  
 

Øker: Rekefangstene i Barentshavet. 

Flere nasjoner med i rekefisket 

Det er ikke bare Norge som er interessert i rekefangst i Barentshavet.

Tidligere var den norske andelen av totalfangstene over nitti prosent. 

De senere årene har en rekke andre land meldt seg på. 

 – Nå er den norske andelen av rekefisket omtrent en tredjedel. Russland fisker litt over en tredjedel, mens EU, Grønland, Island og Færøyene også fisker reker i området, sier Hvingel. 

– Rom for å fiske mer 

Fra 2019 til 2020 blir kvoterådet altså mer enn doblet. 

Dette skyldes at fangstene de siste ti årene har vært relativt lave, kombinert med at modellberegninger samtidig har vist at det har vært et potensial for høyere fangster. 

– Først i 2018 og 2019 har fangstene tatt seg opp, og det har skjedd samtidig med at bestanden har økt. Samlet sett gir det rom for å anbefale kvoter i praksis, som er i tråd med det modellene i teorien viser at er mulig å ta ut, forklarer forskningssjefen. 

Hva har endret seg i Barentshavet, som gjør det mulig å øke kvoterådet så mye? 

–  Det er ikke mulig å peke på enkelt begivenheter i økosystemet som årsak til dette. En kunne spekulere i at færre torsk i Barentshavet har betydd at færre reker har endt opp i torskemager, men samtidig er torskens foretrukne føde, lodde, på et lavt nivå, hvilket skulle bety at torsken må spise flere reker for å kompensere. Så det er ingen enkle svar her. 

Fornøyd: Forskningssjef Carsten Hvingel ser et bilde av en rekebestand i god stand. Foto: Gunnar Sætra/HI 

– En rekebestand som har det godt 

Rekebestanden i Barentshavet har vært bra igjennom flere år. 

På toppen av det hele ser den nå ut til å gå oppover. 

– Oppgangen vi ser akkurat nå kommer nok til å justere seg litt ned igjen i årene som kommer. Vi må nok forvente at fremtidige kvoteanbefalinger vil ligge noe lavere. Men når alt kommer til alt, så ser vi et bilde av en rekebestand som har det bra og som er beskattet bærekraftig, avslutter Hvingel.