IMG_0747.jpeg

Astrid Elise Hasselberg og Patience Chimsah samler inn ansjos på fiskemarkedet i Techiman. Hun intervjuet alle hun kjøpte fisk av, og fikk svar på hvor de kjøpte fisken, hvilke matretter den ble brukt i og om noe av fisken fjernes før den spises.

Fotograf: Samuel Amponsah

Jakten på de rette tallene

I stekende hete saumfarer Astrid Elise Hasselberg fiskemarkedene i Ghana. Hun er på jakt etter fisk som hun kan sende hjem til laboratoriet i Norge.

Ghana, november 2018: Det er rundt 30 grader i skyggen, mennesker overalt og konstant surring fra kjøpere og selgere i bakgrunnen. Midt i denne larmen står Astrid Elise Hasselberg, stipendiat ved Havforskningsinstituttet (HI).

Rundt henne på fiskemarkedet i byen Techiman er det også et hav av fisk i forskjellige størrelser og farger, som hun sirlig plukker med seg. Fisken veies og måles, og resultatene noteres nøye ned før hun pakker fisken fint inn i plastposer. Alt mens livet på markedet går sin vante gang rundt henne.

Men hva gjør hun her nede, langt borte fra kvoteråd, skrei og tokt i kalde Norge?

Her er det saltet tilapia som blir samlet inn i Bolgatanga. Fiskeartene som Hasselberg samler inn er nøye utvalgt. Alle artene er av høy kommersiell verdi i Ghana. (Foto: Astrid Elise Hasselberg / Havforskningsinstituttet)

Lite tall fra Afrika

I løpet av de kommende ukene samler Hasselberg inn flere tusen fisk fra ulike markeder fra nord til sør i Ghana. Alle prøvene sender hun til Norge, der de blir analysert ved laboratoriet til HI.

– Hovedmålet med feltarbeidet er å samle inn fisk til analyser av næringsstoffer og fremmedstoffer. De vil vi bruke i matvaredata, sier hun.

Det aller meste av fisken som selges på fiskemarkedene i Ghana blir fisket av småbåter, som her i Tema. (Foto: Astrid Elise Hasselberg / Havforskningsinstituttet)

I Norge har vi blant annet matvaredata i Mattilsynets Matvaretabellen eller HIs egen Sjømatdata. Disse databasene viser hvilke næringsstoffer mat i Norge inneholder. Matvaredata er på mange måter grunnpilaren i ernæringsforskning, og er viktig for å sikre et sunt og trygt kosthold for befolkningen.

– Men de færreste afrikanske land har slike tall, sier Hasselberg.

Vil ha data på fisken som faktisk spises

Sånn som det er i dag må forskere som jobber med ernæring i Afrika derfor låne tall fra andre land. Da er det større sjanse for at forskningen blir unøyaktig.

– I Ghana er stort sett all fisk prosessert. Den er enten røkt, saltet, tørket eller fermentert. Grunnen til det er for å gjøre det mulig å lagre og transportere fisken, uten å være avhengig av kjøling, sier Hasselberg.

– Derfor er det viktig å ta prøver lokalt, sånn at matvaredataene blir representative for Ghana, legger hun til.

Hasselberg fikk god hjelp av lokale forskere og tolker, som Samuel Amponsah (t.h) og Seidu Iddrisu, under oppholdet i Ghana. (Foto: Astrid Elise Hasselberg / Havforskningsinstituttet)

Dataene som Hasselberg har samlet inn kan dermed fort bli viktige både for andre forskere og matmyndighetene i Ghana, ikke bare for hennes doktorgradsprosjekt.

– Vi vil ha data på den fisken som spises, ikke bare på fisken som svømmer rundt ute i havet, sier Hasselberg.

Fiskepulver i babygrøt

At folk har for lite av viktige næringsstoffer i mange land, er ingen hemmelighet. Sånn er det også i Ghana.

– Spesielt i Nord-Ghana er det mye mangel på vitamin A og jern, sier Hasselberg.

Mangel på mikronæringsstoffer fører blant annet til veksthemming hos 18 prosent av ghanesiske barn, forteller HI-stipendiaten.

Det meste av fisken som spises i Ghana er prosessert for å holde seg lengre i varmen. Her fra fiskemarkedet i Tamale i Nord-Ghana. (Foto: Astrid Elise Hasselberg / Havforskningsinstituttet)

Forskere opererer ofte med begrepet 1000-dagersvinduet. Det er de 1000 første dagene etter at et barn er unnfanget, og da er riktig ernæring spesielt viktig. Maten barn får i seg i denne første delen av livet legger et viktig grunnlag for resten av livet.

– Problemer oppstår ofte i overgangen fra amming til vanlig mat, som ofte består av rotvekster som er fattige på mikronæringsstoffer og proteiner, sier Hasselberg.

For å bøte på dette er det vanlig å bruke fiskepulver i grøten til barn i Ghana.

– Derfor er det viktig for oss å undersøke hva fisken og fiskepulveret faktisk inneholder, sier stipendiaten.

Kan finne den beste konserveringsmetoden    

Det meste av fisken som spises i Ghana fanges nær kysten i småbåter, forteller Hasselberg.

– Ingen av selgerne jeg snakket med på fiskemarkedene hadde fått fisken sin fra industrielle fartøyer, sier hun.

Hasselberg har likevel fått tak i prøver av fisk som ikke er fra markedene. De be tatt av forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» som i 2017 var utenfor kysten av Ghana.

Hovedmålet med feltarbeidet til Hasselberg er å få korrekte data på hva den fisken som spises i Ghana inneholder av næringsstoffer og fremmedstoffer. (Foto: Astrid Elise Hasselberg / Havforskningsinstituttet)

Ved å sammenligne den ubehandlede fisken fra «Dr. Fridtjof Nansen» med den prosesserte fisken fra markedene, kan Hasselberg finne ut mer av hva som skjer med fisken som faktisk spises i Ghana. Hva skjer for eksempel med vitaminene i fisken? Og hva skjer med fremmedstoffene når fisken utsettes for prosesser som røyking?

– Dette åpner blant annet for å finne ut hvilke metoder som er best egnet til å konservere fisken, samtidig som man beholder mest mulig av næringsstoffene, sier HI-stipendiaten.

 

Following the Nansen fish samples from sea to plate in Ghana

Astrid Elise Hasselbergs doktorgradsprosjekt har som hovedmål å analysere næringsstoffer og fremmedstoffer i fersk og prosessert fisk fra Ghana, og gjøre denne informasjonen tilgjengelig.

Fisk er hovedkilden til animalsk protein i Ghana, men det finnes ingen lokale matvaredata på hva denne fisken inneholder av nærings- og fremmedstoffer. Matvaredata som dette danner grunnlaget for alt fra kostholdsanbefalinger og merking av matvarer til kostholdsundersøkelser.

Prosjektet er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), CSIR-Food Research Institute i Ghana og University of Ghana. Prosjektet er også del av LEAP-AGRI prosjektet «Small fish and food security: Towards innovative integration of fish in African food systems to improve nutrition” som ledes av Universitetet i Bergen.