Hopp til hovedteksten
Hav solnedgang
Utskriftsvennlig versjon

Mens vi venter på lodda

Fredag var det mannskapsskifte på begge de innleide fiskefartøyene, ”Eros” i Tromsø og ”Libas” i Kirkenes. Etter det har vi ufortrødent fortsatt langs oppsatte kurser på toktet med nye toktledere, nye teknikere og ny instrumentmann. Vi fortsetter arbeidet med leting etter gytelodde, registrering med ekkolodd og måling av lengde og vekt samt innsamling av aldersprøver fra trålfangstene.


 

Nå er ”Libas” på vei til havs igjen etter halvannet døgns opphold inne i Båtsfjorden p.g.a. østlig storm og fare for ising. Det har vært svært kaldt med temperaturer ned til -24°C. (Foto: Jaime Alvarez)

Det meste går etter planen. Men etter et midlertidig stopp inne ved land i ca. ett døgn på grunn av dårlig vær 8. til 9. februar, må vi modifisere de planlagte kursene noe for å dekke hele området.

Etter mannskapsskiftet har vi på ”Eros” ikke observert så mye som en loddestim her vest i havet, kun en sildestim i ny og ne. Vi tråler både grunt og dypt, og nistirrer på sonar og ekkolodd til øyet blir stort og vått. Men lodda glimrer med sitt fravær.

På leit

Hvor blir det av lodda som er på full fart inn langs ”Route 66”? Er det kø, som det ofte er langs større ferdselsårer? Eller kanskje veiarbeid eller alvorlige ulykker?

Observasjonene på den første delen av toktet (se kartet) tyder på at lodda er på vei inn til kysten i sentrale deler av toktområdet. Det kan være flere årsaker til at gytelodda uteblir her i vest. Det kan tenkes at årets gyting kommer til å foregå i det sentrale området langs kysten. En annen mulighet er at lodda går inn til kysten der, for så å spre seg videre vestover. Tidligere år har vi observert at loddestimene beveger seg sørvestover i dette området. En tredje mulighet er at lodda har et vestlig innsig, men ikke har rukket å komme inn i de områdene vi har undersøkt til nå. Det er spesielt i de to siste tilfellene at loddas fenologi kommer inn som en viktig faktor for gyteloddetoktet.

Røttingen Gill Libas

Helga Gill og Jostein Røttingen opparbeider prøvene fra søndagens trålhal på ”Libas” tatt 20 til 50 nautiske mil nørdøst av Syltefjorden. (Foto: Jaime Alvarez)


Fenologi i praksis

Fenologi er studier av tidspunktene for biologiske fenomener som gjentar seg over tid, hvorfor tidspunktene varierer for eksempel mellom ulike år og arter, og hvilke faktorer som påvirker dette. Et typisk eksempel er tidspunktet for frøspiring hos plantene om våren. Loddas gytevandring kan kalles en fenologisk fase, andre slike faser er gytetidspunktet og eggklekkingen. Begge disse hendelsene er deler av artens fenologi. Tidspunktet for når fasene inntreffer eller foregår, varierer med ytre faktorer som påvirker loddas modningshastighet og eggutvikling. Det kan være temperaturforhold, tilgang til næring eller mekanismer vi ikke kjenner til. For eksempel er det en kjent sak blant loddefiskere at gytetidspunktet for lodde henger sammen med tidspunktet for påske. Sen påske betyr sen gyting og vice versa. Dette betyr ikke at lodda er utstyrt med almanakk, men at den kan være påvirket av månefasene. Påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vintergjevndøgn (21. mars) hvert år. I fjor kom påsken tidlig, og vi observerte tidlig loddegyting, mens i år kommer påsken senere. Betydningen av månefase for fenologien hos fisk og andre organismer i havet er dokumentert i flere sammenhenger.

Kart kurs gyteloddetokt

Kart over toktområdet med utseilte kurser og lodderegistreringer representert ved røde prikker der størrelsen angir mengde. Merk at lodderegistreringene nord for ca 71°45’N består av en blanding av gytelodde og umoden lodde. Første del av toktet (20. januar – 5. februar) utgjøres av kursene i øst-vest retning, mens andre del (6. februar – 13. februar) utgjøres av kursene i nord-sør retning langs kysten. I begge delene av toktet dekket ”Libas” den østlige delen og ”Eros” den vestlige. Gjenværende kurser er angitt som blå og røde linjer. 

Tidlig ute?

Havklima vil være viktig for loddas fenologi, siden fisk har samme kroppstemperatur som omgivelsene, og veksthastigheten øker med temperaturen. Klimaet kan derfor påvirke når de ulike fenologiske fasene inntreffer og eventuelle forskyvninger av disse i et lengre tidsperspektiv. Mange arter er avhengig av lodda som byttedyr, og lodda selv er avhengig av plankton. Fenologien hos de ulike artene, og hvordan dette varierer i takt, vil være avgjørende for hvordan økosystemene fungerer og hvilke effekter klimaendringer har. Dette illustreres blant annet av samsvaret mellom klekketidspunktet hos sjøfugl og tidspunktet for drift av fiskelarver langs kysten. Store forskyvninger i fenologien hos sjøfugl og fisk kan få alvorlige følger, noe vi ser i de årene fiskelarvene uteblir på grunn av lav produksjon og fuglungene sulter.

Siden både kø, veiarbeid og alvorlige ulykker kan utelukkes i loddas tilfelle, kan manglende observasjoner av gytelodde her i vest rett og slett skyldes at vi er litt tidlig ute i forhold til loddas fenologi. Vi har derfor ikke annet å gjøre enn å fortsette langs våre fastsatte kurser og skrive oss bak øret at estimering av fiskebestander ikke bare handler om være der fisken er, men også NÅR den er der.

Geir Odd Johansen, toktleder ”Eros”

 Utsikt fra akterdekket på ”Libas”. (Foto: Jaime Alvarez)

Fakta om lodde

Latinsk navn: Mallotus villosus
Andre norske namn:
Hannfisk kallast faks-lodde og hofisk sil-lodde
Familie: Loddefamilien Osmeridae
Maks storleik: Sjeldan over 20 cm og 50 gram
Levetid: Sjeldan meir enn 5 år
Leveområde: Barentshavet
Hovudgyteområde: Kystnært ved Troms, Finnmark og Kolahalvøya
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Plankton
Særtrekk: Namnet har lodda fått fordi hannen får ei stripe av hårete skjel langs sida i gytetida.

Lodde i Barentshavet