Hopp til hovedteksten
Loddeptøve
Utskriftsvennlig versjon

De første konklusjonene fra loddetoktet

17 dager har gått fort, nesten som en dag. Det var et spennende tokt, med mange utfordringer og overraskelser. Vi har dekket et stort område og har seilt vel 5500 nautiske mil. På toktet har vi samlet inn fiskeprøver på 46 stasjoner og foretatt 70 temperaturmålinger. Her er de viktigste observasjonene vi gjorde på årets tokt.


 

Kart lodde vintertokt

Kartet viser akustiske verdier av lodde, artssammensetning i fangstene og vanntemperatur på 50m dyp per 04.02.09. (Klikk på kartet for større utgave)

Her er en oversikt over det viktigste observasjonene vi har gjort på dette toktet:

  • Utbredelse av moden lodde, samt vestlige og nordlige grense for innsiget ble kartlagt. Akustiske data skal brukes til å beregne mengden av gytelodde.
  • Utbredelse av umoden lodde var kartlagt, informasjonen kan brukes til å utelukke smålodden fra gyteloddeestimat.
  • Biologisk tilstand (lengde, vekt, modningsstadiet, alder osv) av lodde ble studert og registrert. Data brukes til å studere kondisjon og alderssammensetning av gytere.
  • Samtidige omgivelsesforhold (temperatur, oksygen) ble undersøkt. Data skal brukes til å studere betydning av miljøparametrer for gytevandring.
  • Målstyrken eller TS (Target strength) ble målt for å sammenligne ekkoet fra lodde i høst og under gytevandring. Vellykket TS målinger ble tatt på 4 stasjoner.
  • Sonardata ble samlet under hele toktet, og stimsporing ble gjennomført. Data brukes til å studere vandringsretning av stimer.
  • Undervannsovervåkning var gjennomført for å studere fangster. Data brukes til å tolke akustikken på første delen av toktet.
  • Loddekannibalisme var oppdaget, og mager av lodde var samlet for senere undersøkelser på land
  • Øresteiner fra lodde ble samlet inn for å studere alder, samt forskjell i øresteinstruktur.
     

Og så noen observasjoner som har størst interesse for aktører utenfor Havforskningsinstituttet:

  • Kartlegging av de første loddestimene var viktig informasjon for Fiskeridirektoratet da de besluttet å åpne loddefisket.
  • Kartlegging av områder med innblanding av smålodde var også viktig for Fiskeridirektoratet for å vurdere områdeavgrensning
  • Kartlegging av stimlodde var nyttig informasjon for flåten
  • Toktinformasjon har vært formidlet videre i norsk medier, samt russiske medier (via PINRO)
  • Christian Michelsen Research (CMR) har sammen med Havforskningsinstituttet testet systemet SEAT (Sonar exploration and analysis tool) for sanntids identifikasjon av fiskearter, som utarbeides for fiskeflåten.

Alt dette var gjort bare på 16 toktdager takket være en strålende innsats av vitenskapelige personell og ikke minst engasjement og stor hjelp av mannskapet om bord på de to innleide fartøyene ”Eros” og ”Libas”.

Jeg vil takke alle toktdeltagere som snart forlater båtene for en kjempejobb og ønsker hjertelig velkommen nye friske krefter som vil skaffe oss nye spennende data/informasjon om loddevandring.

Elena Eriksen, toktkoordinator

 

Fakta om lodde

Latinsk navn: Mallotus villosus
Andre norske namn:
Hannfisk kallast faks-lodde og hofisk sil-lodde
Familie: Loddefamilien Osmeridae
Maks storleik: Sjeldan over 20 cm og 50 gram
Levetid: Sjeldan meir enn 5 år
Leveområde: Barentshavet
Hovudgyteområde: Kystnært ved Troms, Finnmark og Kolahalvøya
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Plankton
Særtrekk: Namnet har lodda fått fordi hannen får ei stripe av hårete skjel langs sida i gytetida.

Lodde i Barentshavet