Forskning.no: Det er ikke egentlig forskerne på skipet G. O. Sars som henter prøver fra dypet. Forskerne tar imot prøvene – det er mannskapet som henter dem.
Toktdagbok
Publisert: 13.06.2013
- Oppdatert: 14.06.2013
ToktvideoNoen av inntrykkene fra og aktivitetene på Transatlantisk forskningstokt |
||
|
Stort skip søker sildForskning.no: Å jage fisk med et 77 og en halv meter langt skip krever både flaks og dyktighet. For fisken endte det dårlig. |
Publisert: 12.06.2013
Kan forklare forskjellene mellom havområdene
Toktdagbok: Toktleder Webjørn Melle har godt håp om å kunne forklare forskjellene mellom Norskehavet, Islandshavet, Irmingerhavet og Labradorhavet når prøvene som er tatt underveis på dette toktet er analysert.
|
||
|
Lange netter med pinsetter
Forskning.no: Det krever en spesiell type tålmodighet for å plukke minihavdyr med pinsett, natt ut og natt inn i ukevis.
|
Publisert: 11.06.2013
Første sild i matfatet er størst
Toktdagbok: - Det lønner seg helt klart å være størst. Den største silda svømmer raskest og kommer først frem til maten. Dette er litt første mann til mølla, sier forsker Geir Huse.
|
||
|
Jakter liv med lydbølgerPå Forskning:no: Med lydbølger kan forskerne på G.O. Sars se de bølgende bevegelsene til havdyra under bølgene. |
Publisert: 10.06.2013
Hva står så på menyen?Toktdagbok: Raudåte, krill og annen hoppekreps har en viktig rolle i økosystemene vi har gått igjennom som føde for arter oppover i næringskjeden. Men også disse må ha mat, nemlig planteplankton. Her tar Lars-Johan Naustvoll for seg noen hovedtrekk i det han har registrert av ”havets gress”. |
||
|
Publisert: 07.06.2013
Sortere, veie og måle fangsten
Videotoktdagbok: Når planktontrålen kommer opp på dekk, samler det seg gjerne flere som er spente på hva fangsten inneholder. For å ende opp med nøyaktige estimater, må fangsten måles, veies og sorteres – gjerne så raskt som mulig.
|
||
|
Publisert: 06.06.2013
- Oppdatert: 10.06.2013
Morgenstemning fra broenVideotoktdagbok: I dag har "G.O. Sars" gått nordover på vestsiden av Island. Vi våknet opp til flatt hav og solskinn bak et tåkeslør. |
||
|
Publisert: 05.06.2013
Går undrende og inspirert i land på Island
Toktdagbok: Jarl Giske er professor ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen og ekspert på modellering av fisks adferd. - Det er greit å komme tilbake til naturen og se at, nei, fisken oppfører seg ikke slik i naturen som vi har modellert, sier Giske.
|
||
|
Etekamp i vitenskapens navn
Fra Forskning.no: Uten at de vet det, konkurrerer krill og tanglopper mot hverandre i en kamp til døden. Heldigvis kommer det god forskningskunnskap ut av det, uansett hvem som vinner.
|
Publisert: 04.06.2013
Raudåtas avføring og egg gir innsikt i CO2-lagringToktdagbok: På ”G.O Sars” følges både eggproduksjonen og avføringen til raudåta (calanus finnmarchicus) nøye. Begge deler kan si noe om hvor mye raudåta spiser. Og matinntaket er viktig for å si noe om hvor mye CO2 som bindes opp i dyphavet. |
||
|
Publisert: 03.06.2013
- Oppdatert: 04.06.2013
Forskjeller og likheter i vannmasseneOseanograf Ken Drinkwater følger nøye med på forskjeller i temperatur, saltholdighet og tetthet i havområdene toktet dekker. Her sammenligner han vannmassene i Norskhavet, Islandshavet, Irmingerhavet og Labradorhavet. |
||
|
De kommer fra dypet
Se hva som lever ned mot tusen meter dypt i havet utenfor Grønland, skriver journalist Hanne Østli Jakobsen fra Forskning.no.
|
Publisert: 31.05.2013
Blant verdens mest avanserte forskningsfartøy
Videotoktdagbok: Håver, tråler, tauefarkoster, laboratoriearbeid og forsøk. På Transatlantisk forskningstokt skjer alt om bord på forskningsfartøyet ”G.O Sars”. Ti år gammel er båten fortsatt blant verdens mest avanserte forskningsfartøy.
|
||
|
Teller bæsj på båtDet finnes mange veier til klimakunnskap. På G.O. Sars teller dansker bæsjeklumper fra plankton. |
Publisert: 30.05.2013
Forskningsstasjoner mellom isfjellSolen stod opp i dag tidlig og lyste opp det ene isfjellet etter det andre. Skjønt isfjell, og isfjell. Eksperten nøler med å kalle isbitene for isfjell. Men de lyser også opp på radarskjermen på broen, og styrmennene passer godt på at vi ikke kommer for nære. |
||
|
Publisert: 29.05.2013
Vel halvveis i toktetVideotoktdagbok: Webjørn Melle oppsummerer toktet så langt. |
||
|
Publisert: 28.05.2013
Håvtrekk med MocnessVideotoktdagbok: Mocness er en håv med ni nett som kan åpnes og lukkes fra båten på forskjellige dyp. Den brukes til å samle inn plankton. |
||
|
Mitt skip er lastet med hoppekreps.Hanne Østli Jakobsen, journalist i Forskning.no er med på toktet. Hun har publisert en sak på nettstedet i dag med tittel: "Mitt skip er lastet med hoppekreps". |
Publisert: 27.05.2013
Gyteforsøk på raudåteToktdagbok: Levende, gyteklare hunnraudåter puttes på flasker. 24 timer senere undersøkes hvor mange egg de har gytt. |
||
|
Publisert: 25.05.2013
Avgang fra Nuuk på GrønlandToktdagbok: Seint i går kveld la ”G.O. Sars” fra kai fra Nuuk på Grønland og begynte på andre halvdel av Euro-Basin-toktet som dekker fire havområder mellom Europa og Amerika. |
||
|
ToktdagbokFor komplett toktomtale for første halvdel av toktet. Under følger lenke til en del av sakene som er lagt ut. Disse finnes også på totnettsiden som det er lenket til her.
Nettside:
http://nettskole.ndla.no/Blogg
|
Lyset styrer adferdenVariasjon i lysmengde styrer artenes vertikale vandringer. Det er klare sammenhenger mellom lysstyrken og bildet på ekkogrammene som viser hvor dypt stimene står. Mesopelagisk fisk og andre organismer flytter seg vertikalt for å oppholde seg der lysstyrken er gunstigst både med tanke på å være beskyttet og for å finne mat. |
De mesopelagiske vannmasserI havet deler vi vannmassene som dyr og planter lever i, i to hovedsoner: pelagisk = de frie vannmasser og bentisk = knyttet til bunnen. Den pelagiske sonen deles videre inn i fem soner.
Nettside:
http://nettskole.ndla.no/mesopelagisk
|
Primærproduksjon i havetPlanteplankton er grunnlaget for nesten alt liv i havet. Om vinteren er det ekstremt lite planteplankton i havområdene fra Norskehavet og nordover, men i løpet av våren og tidlig på sommeren øker mengden raskt. |
Planteplankton - primærprodusenter i havet!Omlag halvparten av den totale primærproduksjonen (planteveksten) globalt skjer i havet. I motsetning til på land - hvor vi har store trær, så er det de mikroskopiske planteplankton-organismene som står for en stor del av primærproduksjonen, selve grunnlaget for nesten alt liv i verdenshavene. I tillegg representerer makroalgene (tang og tare) en ikke ubetydelig produksjon.
Nettside:
http://nettskole.ndla.no/planteplankton
|
Mengde klorofyll a – et uttrykk for biomassePlanteplanktonet er hoved-primærprodusentene i havet, og grunnlaget for det aller meste* av livet i havet. Planteplankton er frittsvevende mikroskopiske alger som kan fange opp solenergi ved hjelp av pigmentet klorofyll a.
Nettside:
http://nettskole.ndla.no/Klorofyll-a
|
Beiteforsøk med raudåte i klimaromFor å finne ut mer om næringsopptaket til raudåta, blir det gjennomført beiteforsøk. Ei raudåte plasseres i hver sin flaske med naturlig planteplankton. Tilsvarende flaske uten raudåte brukes som kontroll. Alle prøveflasker og kontrollflasker får samme behandling. De plasseres i et klimarom for at miljøet skal være mest mulig likt det som er naturlig i dette havområdet. |
Eggleggingsforsøk med raudåteHer følger en video hvor forsker og toktleder Webjørn Melle forteller om eggleggingsforsøk som gjennomføres på raudåte. |
CTD vannprøvetakerEn CTD (kalles ofte også en CTD-rosett, eller CTD-vannprøvetaker) er et sentralt instrument til bruk i oseanografien - læren om havet. Oseanografer studerer et bredt spektrum av problemstillinger, slik som platetektonikk, havstrømmer og marine organismer.
Nettside:
http://nettskole.ndla.no/CTD
|
Video Plankton Recorder - VPREt instrument som er i stadig mer bruk i havforskningen er video plankton recorder, eller video plankton opptaker på norsk. I filmen under gir forsker ved Woods Hole Oceanographic Institution Cabell Davis en grundig forklaring av hvordan dette instrumentet virker. Vi får også se hvilke resultat vi får.
Nettside:
http://nettskole.ndla.no/VPR
|
MUST - Multi-Usage System for Towed VehicleJohn Dalen er seniorforsker ved havforskningsinstituttet. Han er mangeårig prosjektleder for utvikling av farkosten MUST: "Multi-Usage System for Towed Vehicle". Farkosten skal benyttes for første gang under et havforskningstokt. Den er fullspekket med teknologi som skal sørge for at forskerne får samlet inn verdifull informasjon. Dalen kan fortelle at planleggingen av MUST startet allerede i 2003.
Nettside:
http://nettskole.ndla.no/must
|
MOCNESS - intervju med Peter WiebeHer følger et videointervju med Peter Wiebe, en av forskerne fra Woods Hole Oceanographic Institution som har utviklet MOCNESS, et multinett planktonhovsystem for innhenting av plankton på ulike havdyp.
Nettside:
http://nettskole.ndla.no/Mocness
|
Isotopanalyse og trofisk nivåForekomst av stabile isotoper kan brukes som hjelpemiddel til å finne artens trofiske posisjon, og til å finne ut hva den spiser.
Nettside:
http://nettskole.ndla.no/Isotopanalyse
|
Publisert: 28.05.2013
Håvtrekk med MocnessVideotoktdagbok: Mocness er en håv med ni nett som kan åpnes og lukkes fra båten på forskjellige dyp. Den brukes til å samle inn plankton. |
||
|
LipidanalyserUnder toktet samles det inn store mengder data og prøver til videre analyse. Til lipidanalyser samles det inn enkeltindivider, ti av samme art, for å analysere hvilke typer lipider (fett) de har i sitt energilage
Nettside:
http://nettskole.ndla.no/Lipidanalyser
|
Publisert: 04.06.2013
Raudåtas avføring og egg gir innsikt i CO2-lagringToktdagbok: På ”G.O Sars” følges både eggproduksjonen og avføringen til raudåta (calanus finnmarchicus) nøye. Begge deler kan si noe om hvor mye raudåta spiser. Og matinntaket er viktig for å si noe om hvor mye CO2 som bindes opp i dyphavet. |
||
|
Publisert: 06.06.2013
- Oppdatert: 10.06.2013
Morgenstemning fra broenVideotoktdagbok: I dag har "G.O. Sars" gått nordover på vestsiden av Island. Vi våknet opp til flatt hav og solskinn bak et tåkeslør. |
||
|
Publisert: 07.06.2013
Sortere, veie og måle fangsten
Videotoktdagbok: Når planktontrålen kommer opp på dekk, samler det seg gjerne flere som er spente på hva fangsten inneholder. For å ende opp med nøyaktige estimater, må fangsten måles, veies og sorteres – gjerne så raskt som mulig.
|
||
|
Slik kan du følge toktet:
Første del av toktet har hatt en egen toktnettside, facebookside og twitterfeed.
Formidlingen fra første halvdel av toktet var rettet mot elever i videregående skole. Opptak av av direktesendingene, blogg og mere til fra første halvdel er tilgjengelig på toktnettsiden som det er lenke til over.
På andre halvdel av toktet publiseres toktdagbøker under menyen til venstre på denne siden. Det legges også ut bilder på instituttets facebooksider.
Om EURO-Basin
Dette transatlatlantiske toktet er en del av EU-prosjektet EURO-basin (European basin-scale analysis, synthesis & integration). Prosjektets mål er å bedre forståelsen av sammenhengene i økosystemene slik at vi bedre kan forvalte dem på en bærekraftig måte. Mer om EURO-basin (eksterne nettsider på engelsk)