Forskning.no: Det er ikke egentlig forskerne på skipet G. O. Sars som henter prøver fra dypet. Forskerne tar imot prøvene – det er mannskapet som henter dem.

Forskning.no: Å jage fisk med et 77 og en halv meter langt skip krever både flaks og dyktighet. For fisken endte det dårlig.

På Forskning:no: Med lydbølger kan forskerne på G.O. Sars se de bølgende bevegelsene til havdyra under bølgene.

Det finnes mange veier til klimakunnskap. På G.O. Sars teller dansker bæsjeklumper fra plankton.

Hanne Østli Jakobsen, journalist i Forskning.no er med på toktet. Hun har publisert en sak på nettstedet i dag med tittel: "Mitt skip er lastet med hoppekreps".

For komplett toktomtale for første halvdel av toktet. Under følger lenke til en del av sakene som er lagt ut. Disse finnes også på totnettsiden som det er lenket til her.

Variasjon i lysmengde styrer artenes vertikale vandringer. Det er klare sammenhenger mellom lysstyrken og bildet på ekkogrammene som viser hvor dypt stimene står. Mesopelagisk fisk og andre organismer flytter seg vertikalt for å oppholde seg der lysstyrken er gunstigst både med tanke på å være beskyttet og for å finne mat.

I havet deler vi vannmassene som dyr og planter lever i, i to hovedsoner: pelagisk = de frie vannmasser og bentisk = knyttet til bunnen. Den pelagiske sonen deles videre inn i fem soner.

Planteplankton er grunnlaget for nesten alt liv i havet. Om vinteren er det ekstremt lite planteplankton i havområdene fra Norskehavet og nordover, men i løpet av våren og tidlig på sommeren øker mengden raskt.

Omlag halvparten av den totale primærproduksjonen (planteveksten) globalt skjer i havet. I motsetning til på land - hvor vi har store trær, så er det de mikroskopiske planteplankton-organismene som står for en stor del av primærproduksjonen, selve grunnlaget for nesten alt liv i verdenshavene. I tillegg representerer makroalgene (tang og tare) en ikke ubetydelig produksjon.

Planteplanktonet er hoved-primærprodusentene i havet, og grunnlaget for det aller meste* av livet i havet. Planteplankton er frittsvevende mikroskopiske alger som kan fange opp solenergi ved hjelp av pigmentet klorofyll a.

For å finne ut mer om næringsopptaket til raudåta, blir det gjennomført beiteforsøk. Ei raudåte plasseres i hver sin flaske med naturlig planteplankton. Tilsvarende flaske uten raudåte brukes som kontroll. Alle prøveflasker og kontrollflasker får samme behandling. De plasseres i et klimarom for at miljøet skal være mest mulig likt det som er naturlig i dette havområdet.

Her følger en video hvor forsker og toktleder Webjørn Melle forteller om eggleggingsforsøk som gjennomføres på raudåte.

En CTD (kalles ofte også en CTD-rosett, eller CTD-vannprøvetaker) er et sentralt instrument til bruk i oseanografien - læren om havet. Oseanografer studerer et bredt spektrum av problemstillinger, slik som platetektonikk, havstrømmer og marine organismer.

Et instrument som er i stadig mer bruk i havforskningen er video plankton recorder, eller video plankton opptaker på norsk. I filmen under gir forsker ved Woods Hole Oceanographic Institution Cabell Davis en grundig forklaring av hvordan dette instrumentet virker. Vi får også se hvilke resultat vi får.

John Dalen er seniorforsker ved havforskningsinstituttet. Han er mangeårig prosjektleder for utvikling av farkosten MUST: "Multi-Usage System for Towed Vehicle". Farkosten skal benyttes for første gang under et havforskningstokt. Den er fullspekket med teknologi som skal sørge for at forskerne får samlet inn verdifull informasjon. Dalen kan fortelle at planleggingen av MUST startet allerede i 2003.

Her følger et videointervju med Peter Wiebe, en av forskerne fra Woods Hole Oceanographic Institution som har utviklet MOCNESS, et multinett planktonhovsystem for innhenting av plankton på ulike havdyp.

Forekomst av stabile isotoper kan brukes som hjelpemiddel til å finne artens trofiske posisjon, og til å finne ut hva den spiser.

Under toktet samles det inn store mengder data og prøver til videre analyse. Til lipidanalyser samles det inn enkeltindivider, ti av samme art, for å analysere hvilke typer lipider (fett) de har i sitt energilage