Hopp til hovedteksten
Toktdeltakere.jpg
Deltakerne på Tibia-toktet klar for avgang.
Foto: Elena Eriksen
Utskriftsvennlig versjon

Tar pulsen på våroppblomstringen

Tibia-toktet i sommer fokuserer på våroppblomstringen og observerer plankton, egg- og larvedrift og sommerbeitingen til marine organismer, blant annet dyreplankton, fisk og bentos (bunnsamfunn) i Barentshavet.

På toktet vil 20 forskere og teknikere fra ulike land jobbe med mange spennende problemstillinger. De har tverfaglig kompetanse og dekker fagområdene oseanografi, biologi, plankton, fisk, bentos, økologi, parasittologi, prøvetakningstråler og akustikk.

”Johan Hjort” startet toktet i Tromsø 27. mai. Etter kun én dag måtte fartøyet til Hammerfest for å ordne med CTD-vinsjen. Etter vellykket reparasjon gikk ”Johan Hjort” mot Bjørnøya, hvor mange spennende aktiviteter skal finne sted. Forskerne bruker satellittbilder til å følge nøye med på våropplomstringen, og de måler av klorofyll ved å analysere vann. Klorofyll a er pigmentet som kan fange opp solenergi i frittflytende mikroskopiske alger (planteplankton). Oppblomstring av planteplankton danner næringsgrunnlaget for produksjon av larver og yngel i havet, og dermed påvirker det hele næringsnettet i Barentshavet.

Mye plankton

Vi har observert mye plankton i overflaten og en del krill ved bunnen. En del plankton ble tatt med strømmen fra Norskehavet og inn i Barentshavet, mens krillen mest sannsynlig har overvintret i Barentshavet. Fiskelarver driver inn i Barentshavet sammen med vannmassene, og vi observerte både sildelarver (3–5 cm) og uerlarver (1–1,5 cm) i sørvest, mens vi fant larver av grå- og flekksteinbit (1–4 cm) og  langhalet langebarn (2–5 cm) nærmere Bjørnøya.

Om bord observerer vi den gjensidige påvirkningen i næringsnettet (trofiske interaksjoner) ved å analysere mager. Det gir et øyeblikksbilde av hva fisken spiser. Isotopene som skal analyseres på lab-en forteller hva fisken har spist i løpet av de siste ukene og månedene. Blant de vanlige fiskearter som torsk, hyse, uer, kolmule og steinbit, ble det tatt mageprøver, og det ble tatt isotoper, også fra mindre kjente arter som gapeflyndre, langebarn, ulker og lysprikkfisk. Dietten med bunndyr (sjøstjerner, svamper, marker og lignende) og planktonorganismer er vanskelig å analysere om bord. Derfor blir isotopanalysene gjennomført på land og studert på lab-en.

Parasitter

Parasitter kan utgjøre opptil halvparten av alle artene i et økosystem, og de kan ha betydelig innflytelse på dynamikken i forhold til de øvrige artene. På toktet deltar fire parasittologer som undersøker parasitter i ulike  dyreplanktonarter og bunndyr. Resultatene hittil er selvsagt svært foreløpige, men allerede nå ser vi at parasittbelastningen varierer betydelig mellom arter. Mens for eksempel reke har få parasitter, har omtrent all krill vi har undersøkt enten en eller to parasitter. Vi skal fortsette denne prøvetakingen i de ulike delene av økosystemet. Slik kan vi få et bedre bilde av det parasittene betyr for økosystemet i Barentshavet.

 

Asbjoern_Aasen_i_traalen.jpg

Asbjørn Åsen bøter trålen.

Foto: Elena Eriksen

 

På dette korte toktet er det satt av tid til redskapsforsøk med eksperimentell pelagisk trål (flytetrål). Målet er å utvikle bedre pelagiske prøvetakingstråler for overvåkning av samfunnene i vannsøylen. Fangstene viser at både fiskelarver, krill og større fisk kan fanges med den eksperimentelle trålen. Det tyder på at vi er på rett vei. Forskerne Arill Engås og Asbjørn Aasen leder arbeidet med prøvetakingstrålen i tett samarbeid med Alex Andrew fra NOAA. Alex med kollegaer holder på å designe en ny trål for 0-gruppefisk (yngel) og derfor er erfaring fra Barentshavet  gull verdt. Rundt seg har de et dyktig mannskap som står på for at forsøkene skal bli vellykket.

Vi har planlagt å sette ut tre strømmålingsrigger på dette toktet. De skal plasseres på skråningen fra Svalbardbanken og inn i Hopendjupet. Riggene skal måle om det går en strøm av atlanterhavsvann inn sør av Bjørnøya og nordover på denne skråningen. En slik strøm er funnet i modellresultater, men ikke observert i dette området.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781