Hopp til hovedteksten
Johan_Hjort.jpg
Forskningsfartøyet "Johan Hjort" har lagt ut på det første Tibia-toktet.
Foto: Elena Eriksen
Utskriftsvennlig versjon

Tibia-tokt i Barentshavet

Tibia er et strategisk prosjekt ved Havforskningsinstituttet. TIB står for trofiske interaksjoner  i Barentshavet, altså hvordan de ulike artene i næringsnettet påvirker hverandre.  IA på slutten står for integrert assessment (helhetlig vurdering).

Siktemålet med Tibia er å øke vår kunnskap om næringsnettene og økosystemet i Barentshavet og bidra til integrerte økosystemassessment som gjøres i arbeidsgruppen WGIBAR (Working Group on the Integrated Assessments of the Barents Sea) i ICES. Tibia er organisert med seks arbeidspakker (som vist i figuren) og arbeidet omfatter planktonproduksjon, kobling mellom vannsøyle og bunn, diettanalyser, analyser av næringsnett (inklusiv parasitter) og studier av torskens rolle i økosystemet.

Trofisk effektivitet

I studiene av næringsnett og trofisk struktur inngår bruk av stabile isotoper av karbon og nitrogen som kan gi oss informasjon om strømmen av organisk materiale gjennom økosystemet og hvor på næringsstigen de enkelte arter befinner seg (trofisk nivå). Et av målene i Tibia er å gjøre beregninger av trofisk effektivitet (overføring fra et trinn i næringsstigen til det neste) og økosystemets bæreevne på trofiske nivåer og for utvalgte arter som torsk. Vi ansetter nå en postdok med ekspertise i arbeid med stabile isotoper (som vil ha arbeidssted i Tromsø) og vi skal ansette ytterligere en person i rekrutteringsstilling for å arbeide med analyser av trofisk struktur som en del av oppsummeringen fra Tibia.

 

TIBIA_tokt_i_Barentshavet_290.jpg

Oversikt over arbeidspakkene i Tibia-prosjektet.

Copyright Havforskningsinstituttet

 

Vekt på våroppblomstringen

Tibia gjennomfører nå et tokt med Johan Hjort til området ved Bjørnøya og Hopendypet (dato). På dette toktet inngår undersøkelser av plankton i en tidlig sommersituasjon med vekt på våroppblomstringens skjebne, utvikling av dyreplankton (raudåte og andre) og fordeling av krill. På to utvalgte stasjoner skal det tas mer omfattende prøvetaking fra både vannsøyle og bunn som del av studier av pelagisk-bentisk kobling (samvirket mellom vannsøyle og bunn). Det skal tas mageprøver for diettanalyser for et bredt spektrum av arter og prøver til analyse av stabile isotoper. Toktet ledes av Elena Eriksen og hun har med seg en stab av våre dyktige teknikere og forskere samt gjesteforskere fra samarbeidspartnere bl.a. fra Pinro. Per Arneberg er med sammen med kolleger for å gjøre et omfattende arbeid med parasitter og Randi Ingvaldsen skal sette ut rigger for å måle strøm langs Svalbardbanken.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Hein Rune Skjoldal
905 72 356