Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Dag 7 - Hvordan vet vi forskjell på kysttorsk og skrei?

[24.03.06]
Vi er nå utenfor Moskenes øy og nærmer oss Røst. Ser en del fiskebåter, både trålere, snurrevadbåter, line- og garnbåter. Med jevn fart kjører vi langs kurslinjene våre og stopper bare for å måle temperatur og for å ta trålhal. Trålingen foregår gjerne utenom kurslinjene og utføres når vi har gode akustiske registreringer på ekkoloddet. Hvordan vi teller fisk skal jeg fortelle om litt senere. Temperaturen er relativ jevn fra 60 meter og ned til bunnen. Der ligger den på mellom 7-7,5 grader Celcius. I overflaten er temperaturen rundt 5 grader.[24.03.06]
Vi er nå utenfor Moskenes øy og nærmer oss Røst. Ser en del fiskebåter, både trålere, snurrevadbåter, line- og garnbåter. Med jevn fart kjører vi langs kurslinjene våre og stopper bare for å måle temperatur og for å ta trålhal. Trålingen foregår gjerne utenom kurslinjene og utføres når vi har gode akustiske registreringer på ekkoloddet. Hvordan vi teller fisk skal jeg fortelle om litt senere. Temperaturen er relativ jevn fra 60 meter og ned til bunnen. Der ligger den på mellom 7-7,5 grader Celcius. I overflaten er temperaturen rundt 5 grader.

Jo lenger sørvest vi har kommet, jo mer torsk har vi fått, med varierende innslag av hyse og sei. I går kveld tok vi en grundig prøve av all torsken, der vi i tillegg til å måle lengden, veie fisken, rogna og leveren, tok vare på øresteinene og magesekken, tok blodprøver, finneklipp og muskelprøve. Når man tar så mange prøver av hvert individ, legger man også merke til at det er forskjell på fisken. Noen er lange og tynne, andre er mer kompakte, har andre farger og er lettere å skjære i. Her i området finnes det i alle fall to typer

torsk, nemlig kysttorsk og skrei. Noen hevder det er lett å se forskjell på disse to typene, og det er mange ytre kjennetegn som kan brukes, men det er også veldig mange tilfeller hvor det er vanskelig å skille mellom dem. Ved Havforskningsinstituttet bruker vi i dag to metoder for å skille mellom kysttorsk og skrei. Det er genetiske analyser, der fiskens DNA (arvestoff) vil avsløre bestandstilhørighet, og det er analyser av øresteinen som har ulik form og utvikling hos kysttorsk og skrei.

Ørestein

Øresteinen er fiskens balanseorgan. Etter hvert som fisken vokser, avleires det en karbonatforbindelse, og øresteinene vil vokse i takt med fisken. Sett i en lupe virker disse vekstsonene som ringer, smale om vinteren, brede om sommeren. Som hos trær kan vi se årringer som forteller oss hvor gammel fisken er, hvor god veksten har vært de ulike årene i dens liv, hvor gammel den var første gang den gytte. Den innerste sonen i steinen kalles for kjernen og formen på denne, samt formen på selve øresteinen er forskjellig hos kystorsk og skrei. Med dagens teknologi er det også mulig å analysere den kjemiske sammensetningen til karbonatforbindelsene i årringene og dermed også få et innblikk i hvilke temeraturer fisken har levd under fra den ble født, frem til den ble fanget. Dette vil dermed kunne gi oss bedre forståelse av fiskens vekst, livshistorie og miljøpåvirkning.

Ved Havforskningsinstituttet leser vi over 30 000 øresteiner av torsk per år. I tillegg leser vi øresteiner fra sei, hyse, uer, brosme, lange, kveite, blåkveite.


Øresteinen til en seks år gammel skrei.


Øresteinen til en seks år gammel kysttorsk som har gytt én gang.

Kathrine Michalsen, forsker