Hopp til hovedteksten
Vortekjeks_16_x_9.jpg
Figur 1: Det første eksemplaret av vortekjeks (Eumicropterus spinosus), et levende 67 eksemplar på 67 millimeter, tatt med bunntrål den 21. august 2015.
Foto: Samuel P. Iglesias
Utskriftsvennlig versjon

Fiskemangfoldet nord for Svalbard

Toktdagbok: Det finnes mange sorter fisk i havet. Det er beskrevet nesten 35.000 arter over hele verden, og blant virveldyrene er fisk er den mest mangfoldige gruppen. Funn av nye og ubeskrevne arter er langt fra et tilbakelagt stadium for forskere som arbeider med fiskesystematikk.

Hvert år beskrives det mellom 200 og 300 nye fiskearter. De fleste av de nye artene holder til i tropiske områder som er lite undersøkt, på svært dypt vann, i bortgjemte områder og fordi enkelte fiskefamilier har et større mangfold enn tidligere antatt.

Bedre beskrivelser

I løpet av de siste to tiårene har molekylærbiologi og det vi kaller "DNA-strekkoding " satt oss i bedre stand til å skille mellom arter og sørget for bedre beskrivelser av artsmangfoldet. Det gjør det lettere å finne ulike variasjoner av samme art. Bruk av DNA-strekkoding gir en mer presis bestemmelse av egg, larver og voksne, av kjønnsspesifikke forskjeller mellom hanner og hunner og variasjoner i fargemønstre.

 

Krokulke.JPG

Figur 2: Krokulke (Artediellus Atlanticus), et eksemplar med typisk fargemønster for hanner. 129 millimeter lang, tilberedt med nåler for standard fotografi. Innsamlet 21. august 2015.
 

Foto: Samuel P. Iglesias


Fremstillinger av fiskearter i atlas, i tillegg til bestemmelsesnøkler og skriftlige beskrivelser, er til stor hjelp for å artsbestemme fisk. De er til hjelp for biologer i forbindelse med marine undersøkelser og kartlegging av fisk, og de er også nyttige for dem som har allmenn interesse for det marine miljøet. Jeg er biolog og jobber delvis med mangfoldet av fiskearter i europeiske farvann og klassifiseringen av dem. Derfor er jeg svært oppmerksom på å skaffe best mulig bilder fiskeartene som bidrar til det biologiske mangfoldet i havet, og som er en del av økosystemet. Sjeldne arter får spesiell oppmerksomhet. De lever på steder som er vanskelig tilgjengelig, og ofte finnes det ikke et eneste tilgjengelig bilde av dem.
 

Vanskelig

Finnene på fisk som lever i vannsøyla er sårbare, og under fangst kan de lett bli skadet av trål eller andre redskaper. I tillegg er de vanskelig å holde dem frisk og naturlig i lang tid. Derfor er det ei stor utfordring å få gode bilder av fisk i sin naturlige tilstand. Fotografering av fisk som lever til langt fra kysten eller på dypt vann i deres "naturlig tilstand", krever at fotografen er til stede på fartøyer som driver innsamling av disse fiskene. Tid regnes ofte i minutter for å få best mulig bilder av fisk fordi farge og form hos noen arter kan forringes i løpet av kort tid. For å få høykvalitetsbilder av fisk trengs det godt kamera, gunstig lys og fine forhold på havet. De fleste fiskeartene har skjell som reflekterer lys, noe som gir dårlig kvalitet på bildene. Dette kan unngås ved å plassere fisken i vann. På en båt som er i bevegelse, er det knytta store utfordringer til å ”manipulere” fisken i akvarier og å bruke mye fotografisk utstyr.

 

Aalebrosme.JPG

Figur 3: Ålebrosme (Lycodes gracilis). 267 mm lang. Levende i akvarium (øverst) og den samme fisken tilberedt for standard fotografi (nederst), innsamlet 21. august 2015.

Foto: Samuel P. Iglésias

 

Tokt i nord

Forskningsfartøyet ”Helmer Hanssen” fra UiT Norges arktiske universitetet, opererer for tida i farvannene nord for Svalbard. Der gjennomføres Polhavstoktet i det såkalte SI_Arktis-programmet. Det er et felles prosjekt mellom Havforskningsinstituttet og søsterinstituttet Pinro i Murmansk. Toktet utfører grunnundersøkelser og prosesstudier i Polhavets økosystem, og det utføres undersøkelser i forbindelse med økosystemtoktet i Barenmtshavet. Etter ei uke om bord i fartøyet, er dusinvis av typiske arktiske fiskearter samlet, fotografert og bevart som preparat for museumssamlinger. Det er også tatt prøver for genetiske analyser. Den unike formen og fargene på disse artene kan også bli verdsatt, spesielt for sin kunstneriske framtoning.

 

Bukbilde_vortekjeks.JPG

Figur 4: Bukbilde av vortekjeks (samme som på figur 1), som viser de modifiserte bukfinnene som sugekopp (til venstre) og de mange piggene på ryggen (høyre).

Foto: Samuel P. Iglesias

 

Tilgjengelig

Noe av fisken blir referanseeksemplar for institusjonelle fiskesamlinger, og bildene av dem vil bli brukt til å fullføre fiskeatlaset "Handbook of the marine fishes of Europe and adjacent waters (A natural classification based on collection specimens, with DNA barcodes, and standardized photographs)."

Jeg startet dette prosjektet for 18 år sia, og nå inkluderer det omtrent 850 arter. Det representerer cirka 60 prosent av fiskemangfoldet i området fra Nordpolen til ekvator og fra midten av Atlanterhavet til Svartehavet. Ettersom dette atlaset er et langsiktig prosjekt, lastes foreløpige versjoner opp til internett og gjøres tilgjengelig for alle, her og her.

Kontaktpersoner

Randi Ingvaldsen
951 29 885