Hopp til hovedteksten
Bilde-3_-redigert.jpg
Nord for Sørøya ble det tatt en enslig makrell i trålen.
Foto: Lis L. Jørgensen
Utskriftsvennlig versjon

Enslig makrell i fangsten

Økosystemtoktet i Barentshavet fortsetter. I dette kapitlet av toktdagboka kan du blant annet lese at det ble tatt en enslig makrell nord for Sørøya.

Havforskningsinstituttets forskningsfartøy ”G.O. Sars” krysser nå et blankstille Barentshav utenfor Øst-Finnmark. Toktet  startet fra Tromsø 12. september, og kursen har vært rett østlig etter at vi startet undersøkelsene på Tromsøflaket. Det utføres mange oppgaver på ”stasjon” der vi tråler med både bunntrål og flytetrål, måler vannets temperatur, saltinnhold og andre egenskaper, og fanger plankton med flere typer finmasket nett som dras gjennom vannet. Vi måler også mengden fisk med ekkolodd mens fartøyet flytter seg fra stasjon til stasjon. De ligger med omtrent 65 kilometers avstand.

Lengst vest gikk vi gjennom stimer oppe i vannet med sei, krill (Meganyctiphanes norvegica), kolmule og brennmaneter. Med bunntrål fanget vi uer, Geodia-svamper og øyepål. Nord for Sørøya ble ett individ av makrell tatt, og etter hvert begynte fangster med yngel av hyse å dominere i flytetrålen. På bunnen ble det mer torsk blandet inn, sammen med uer og kolmule. Nord for Nordkapp står det to år gammel sild sammen med hyseyngel, rognkjeks, brennmaneter og Perifylla-maneter.

Bilde-1_-redigert.jpg

Dyreplankton blir nøye studert.

Foto: Lis L. Jørgensen

Bilde av produksjonen

Felles for alle organismer i havet er at de er avhengig av mat der de lever. Produksjonen i havet starter med planteplankton, som er små encellede planter. Disse spises av dyreplankton, som er små krepsdyr som raudåte og krill. Mengden av disse dyrene måles på hver stasjon og gir oss et bilde av produksjonen i havet. Samtidig ser vi om fisken er i godt hold og har rett størrelse for alderen.

I løpet av dagen skal vi sette kursen mot nord og ut i Bjørnøyrenna, og siden krysse oss vestover mot Bjørnøya og sokkelkanten hvor bl.a. vannet og havbunnen rundt ubåten ”Komsomolets” skal måles for radioaktivitet.

Bilde-4_-redigert.jpg

Harald Senneset og Julie Døvle Johansen måler, veier og aldersbestemmer fisken.

Stor satsing

Toktet er en del av den store satsingen Havforskningsinstituttet hver høst har på å måle en rekke parametre i økosystemet i hele Barentshavet. Dette gjennomføres som et såkalt ”økosystemtokt” der tre norske og ett russisk forskningsfartøy samarbeider. Dette toktet gir oss viktig informasjon som brukes i forvaltningen av ressursene i Barentshavet og gir også store mengder data som brukes av en rekke forskere for å øke forståelsen av hvordan økosystemene fungerer. 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Knut Sunnanå
900 84 699