Hopp til hovedteksten
Hav_nett.gif
Det russiske havforskningsinstituttet Pinro tar krillprøver med en håv som er montert på trålen. Nå vurderer Pinro å endre tidspunktet for innsamlingen av krill.
Foto: Jane Godiksen
Utskriftsvennlig versjon

Prøver ut prøvetaking

Aleksandr Benzik fra Pinro er med på økosystemtoktet på ”Johan Hjort” for å se om russiske havforskere skal endre tidspunkt for krillinnsamlinga si. På sett og vis prøver han ut prøvetakingen.

I løpet av det 46 døgn lange toktet skal Aleksandr ta omtrent 200 planktonprøver fra bunntrål og pelagisk trål. Prøvene samles inn for å se om Pinro skal endre på tidspunktet for når de tar krillprøvene. Til nå har Havforskningas søsterinstitutt i Murmansk tatt krillprøvene sine i perioden november/desember. Nå kan det bli snakk om å flytte prøvetakingen til to perioder, én i august/september og én i januar/februar. Det er da de felles norsk-russiske økosystemtoktene i Barentshavet gjennomføres.

Aleksandr_dekk_og_lab.gif

Aleksandr Benzik fra Pinro tømmer planktonhåven (t.v.) og sjekker innholdet.

Foto: Jane Godiksen

Forskjellige metoder

Ved Havforskningsinstituttet bruker vi vanligvis Mocness (såkalt etasjehåv), makroplanktontrål og pelagisk trål for å beregne biomassen av krill, mens Pinro i Murmansk bruker  en planktonhåv som er festet på trålen. Pinro samler som nevnt krilldataene om vinteren, og instituttet har den lengste tidsserien for krill i Nordatlanteren.

Tral_med_algehav.jpg

Skisse av hvordan planktonhåven er montert på trålen.

Evaluerer

Pinro evaluerer for tiden toktstrategien sin for Barentshavet og vurderer å kutte sitt eget vintertokt for å styrke de  felles norsk-russiske vinter- og høsttoktene. Derfor er det nødvendig for Pinro å finne ut om høstdataene er like gode som vinterdataene.

Krillen spiller en viktig  rolle i Barentshavets økosystem; den er utbredt over et stort område,  og den er et viktig byttedyr for mange kommersielle og økologisk viktige fiskearter. Spesielt nyter pelagiske arter som kolmule, sild, lodde og makrell godt av det høye fettinnholdet i krillen.

Til daglig er Aleksandr PhD-student hos havforsker Andrej Dolgov ved Pinro, og han jobber med dietten til blåkveite i Barentshavet. Det er første gang han er med på et norsk fartøy, men han har lang erfaring med økosystemtoktet og krillinnsamlingen fra russisk side.

Fakta om økosystem

Et økosystem kan defineres som “et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør en funksjonell enhet”.

Rammebetingelsene for økosystemet legges av det fysiske miljøet, som inkluder bunndyp og -type samt havets egenskaper i form av temperatur, salt og strøm. Geografisk beliggenhet er dessuten avgjørende for grad av sesongvariasjon i for eksempel lys.

 

Hva er et økosystem?

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781