Hopp til hovedteksten
Bilde2_Beroe_rescale_red_nett.jpg
Beroemaneter.
Foto: Monica Martinussen
Utskriftsvennlig versjon

I kjempers fødevann

Når en skal forestille seg Barentshavets rike dyreliv, er det vel ikke først og fremst maneter man tenker på! Men i pelagiske trålhal om bord på Johan Hjort under årets økosystemtokt i den sørlige delen av Barentshavet, var våtvekten av maneter høy. I ett av de pelagiske trålhalene fikk vi omtrent 20 kg fisk og 570 kg maneter.

Manetfangsten var igjen dominert av Cyanea capillata, vanlig brennmanet, av til dels grovt kaliber. Denne maneten er vanlig også på sørligere breddegrader, men gjennomsnittsstørrelsen her nord i Barentshavet har vært imponerende. Ofte har vi fått maneter på bordet med diameter rundt 50 centimeter. Fiskeprøvegruppen har vært hardt prøvd. For å få disse kjempene av sorteringsbordet er to hender minst ei hånd for lite, og det har gått med en del tid på å skille maneter fra fisk. Også for planktongruppen medfører disse store manetene en del bryderi. Dersom vi får dem i planktonredskapen har de en tendens til å ødelegge resten av prøven, og av og til gjør de også at utstyret vårt sprenges under trykket og vekten som oppstår når manetene tetter for vannstrømmen gjennom nettene. 

 

Bilde1_Stor_brennmanet_rescale_red_nett.jpg

Brennmaneter. Linjalen på bildet er 30 centimeter.

Foto: Thor Klevjer

Lider ingen nød

Cyanea capillata (brennmanet) er en art som er bundet til grunne havområder. Den har såkalt generasjonsveksling, og veksler mellom et fastsittende polyppstadium og et frittsvømmende medusestadium. I sørligere farvann har medusestadiet gjerne et kort livsløp. Hvor gamle de kjempene vi får her er, skal jeg ikke uttale meg om. Størrelsen og antallet vi har fanget i år tyder i hvert fall på at manetene ikke lider noen nød her nord. Cyanea spiser i stor grad mesozooplankton (0,2-20 mm – krepsdyr, fiskeegg og -larver, pilormer, små maneter), og kan derfor være en konkurrent i matfatet med fisk. Den kan også ta større dyr, som fiskelarver. Arten kan derfor være både konkurrent med og predator på fisken i Barentshavet i forskjellige stadier av fiskens livsløp.

Maneter er plankton, og selv om vertikal migrasjon er ganske vanlig hos maneter, er den horisontale utbredelsen i stor grad styrt av strømmer. Noen maneter har faktisk horisontale migrasjoner, men det er en helt annen historie. Når vi fanger maneter i mengder i hele det sørlige Barentshavet, er dermed spørsmålet hvor manetene kommer fra. Er dette en lokal bestand, eller er dette ”tilflyttere”, ført hit med strømmene fra sydligere farvann, som trives under de lokale forholdene og vokser seg store?

Ribbemaneter

I tillegg til de store Cyanea-ene er det mengder av annet «geleplankton» i prøvene våre, i de fleste størrelser. Blant de større vi ofte får i planktonnettene våre er arter av slekten Beroe (bildet øverst). Disse er ribbemaneter, og har ikke nesleceller slik vanlige maneter har, men bruker klebeceller til å fange maten sin med. Selv om de ligner hverandre, er vanlige maneter og ribbemaneter faktisk ikke i slekt. De tilhører to ulike dyrerekker (Phylum). Livssyklusen er også annerledes. Ribbemaneter har ikke polyppstadier, men utvikler seg direkte fra egg til manet. De er derfor ikke nødvendigvis bundet til grunne havområder på samme måte som de fleste vanlige maneter.

Eksemplarer av slekten Beroe er også vanlige i prøver fra våre sørligere farvann, selv om de der vanligvis er av betraktelig mindre størrelse enn disse vi finner her oppe. Ifølge litteraturen er denne slekten høyt spesialisert i fødeveien. Beroe spiser kun andre ribbemaneter, og størrelsen tilsier vel at heller ikke disse har lidd noen nød her oppe i Barentshavet.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Thor Klevjer
984 68 396