Hopp til hovedteksten
FF Jan Mayen
Foto: Thomas de Lange Wenneck
Utskriftsvennlig versjon

Hvem gjør hva på toktet - feltspesialister

Et vitenskapelig tokt, slik som økosystemtoktet er, gjennomføres av en rekke feltspesialister som dekker ett eller flere fagområder. På FF Jan Mayen er vi 16 feltspesialister i den vitenskapelige staben. Båtens mannskap består av 11 personer. Den vitenskaplige bemanningen vil variere fra båt til båt, både basert på oppgaver, område, ressurser og andre behov.

Av: Thomas de Lange Wenneck

Aktivitetene går døgnet rundt, og en vanlig vaktfordeling er at man går 6 timer på, så 6 timer av, døgnet rundt. Observatørene har vakten sin knyttet til dagslyset. Ingen har for øvrig lov å jobbe mer enn 12 timer i døgnet.

Bemanningen på toktet som går rundt Svalbard:
1 toktleder
2 instrumentoperatører
5 prøvetakere på fisk
1 prøvetaker på plankton
2 hvalobservatører
1 sjøfuglobservatør
1 bunndyrprøvetaker
2 prøvetakere til prøver av radioaktivitet
1 prøvetaker på blekksprut (student)
 

Toktdeltakerne på Jan Mayen
Foto: Oskar Torgersen
Feltspesialister. Fra venstre: Anne Lene Brungot, Eilert Hermansen, Jarle Vedholm, Anne-Liv Johnsen, Bjarte Kvinge, Aleksey Golikov, Svend Lemvig, Tommy Sivertsen, Oxana Blinova, Eirik Grønningsæter, Jon Rønning, Herdis Langøy, Halvard Larsen, Thomas de Lange Wenneck, Sandra Garrett Rodrigues og Ann-Kristin Abrahamsen. Foto: Oskar Torgersen

Toktleder

Toktlederens rolle er å koordinere all aktivitet på toktet, håndtere alt uforutsett som skjer og sørge for alt blir gjort etter det surveydesignet som er satt for toktet. For toktet på "Jan Mayen" er isforholdene en utfordring. Ofte har vi planlagt en del aktivitet som ligger i de områdene som kan bli dekket av is. I slike tilfeller må toktleder stadig endre på oppsatt kurs. For slike tokt er ”hva hvis”- og ”hva hvis ikke”-planer nødvendige. Hva bør man kutte først ved dårlig tid, og hva kan man gjøre hvis man får tid til overs? Tokt er en kostbar aktivitet som må utnyttes best mulig. Fra toktet starter til det avsluttes, har toktleder personalansvaret for det vitenskapelige personellet. En toktleder går som oftest dagvakt, som overlapper med begge de to vaktene til det øvrige personellet.
 

Toktleder
Foto: Aleksey Golikov
Morgen til kveld. Til venstre: Morgenen starter ofte med en gjennomgang av dagens stasjonsnett og oppgaver. Til høyre: Om kvelden er det gjennomgang av fangstdata og akustikk. Foto: Aleksey Golikov
 

Instrumentpersonell

Det er to instrumentoperatører på båten, en på hver vakt. Den ene fungerer som instrumentsjef og er den som har hovedansvaret for all instrumentering. Instrumentsjefen er også den som jobber med toktleder i forbindelse med tolking av akustiske data, som er en svært viktig del av arbeidet. Store deler av instrumentsjefs og toktleders arbeidstid går med til tolking, og ansvaret deles ofte mellom instrumentsjef og instrumentoperatør i forhold til ansvar for instrumenter og systemer. Data som blir samlet inn direkte fra instrumenter (akustikk, temperatur o.l.) utgjør en svært viktig del av forskningsdataene. Derfor er bemanning med instrumentpersonell en nødvendighet på nesten alle våre tokt. "Jan Mayen" er intet unntak.

CTD-kjøring
Foto: Thomas de Lange Wenneck
Ann-Kristin Abrahamsen kjører vår viktigste hydrografiske innsamlingsplattform, CTD. Foto: Thomas de Lange Wenneck

Hvalobservatører

I den perioden vi har med dagslys har vi to hvalobservatører som kontinuerlig ser etter sjøpattedyr. Dette gjør de så lenge båten er i bevegelse. Når vi stopper på stasjon blir det en pause, helt til vi starter opp igjen og går mot neste stasjon. Avstanden mellom stasjonene varierer, men ofte kan det ta 2–3 timer. Hver observatør har sin sektor å dekke, fram (forut) og ut til en av sidene. Et system utviklet ved Havforskningsinstituttet, registrerer innlesing av tale og knytter dette til GPS-informasjon.

Fisk

Prøvetaking av fisk er det mest omfattende arbeidet på båten. Stajonene står tett, og det er mange prøver av mange forskjellige arter. Derfor blir ofte fiskelab-en bemannet med mellom 4–6 feltspesialister (2 eller 3 på hver vakt). For "Jan Mayen" er det fem som jobber dedikert med prøvetaking av fisk og håndtering av trålfangster. For biodiversitet blir all fisk artsbestemt til art, lengdemålt og veid. For de kommersielle fiskeartene tas det en rekke biologiske målinger, målinger som skal støtte opp om bestandsvurderingene for den enkelte bestand.
 

Fangstsortering og prøvetaking
Foto: Anne Lene Brungot
Svend Lemvig tar imot og sorterer trålfangsten, og Anne-Liv Johnsen tar prøver av pelagisk fisk (lodde). Foto: Anne Lene Brungot

Plankton

På hver stasjon tas det plankton (zooplankton) prøver fra håv (WP2). I tillegg tas det planteplankton på utvalgte stasjoner. Jan Mayen er bemannet med en planktonprøvetaker. Siden vi har stasjoner gjennom hele døgnet, bistår prøvetakere fra fiskelab og instrument for å få satt av prøver, slik at disse kan opparbeides på et senere tidspunkt.
 

Planktonprøver
Foto: Thomas de Lange Wenneck
Til venstre: Jon Rønning deler opp en planktonprøve før filtrering. Til høyre: Plankton fra forskjellige dyp. Foto: Thomas de Lange Wenneck

Sjøfugl

I samme periode sjøpattedyr observatørene ser etter hval, holder sjøfuglobservatøren utkikk etter sjøfugl. Observatøren dekker hele området framover (forut). Hvert 10. minutt telles fugl som ligger bak båten. Noen arter følger båten i lange perioder og sirkler rundt fartøyet, mens andre arter kun viser seg i korte perioder. Fugleobservasjoner er interesante i forhold til økosystemet. Vi ser ofte en klar sammenheng mellom fugl, hval og store mengder fisk (f.eks. lodde).

Radioaktivitet

Fra Statens strålevern og IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) deltar to feltspesialister for innsamling av vannprøver og sediment. Disse skal brukes til kartlegging av nivå av forskjellige type radioaktivitet.

Bunndyr

Fra det russiske polare havforskningsinstitutt i Murmansk har sendt med en ekspert på bunndyr (bentos). Dette er en omfattende jobb, og alle som jobber i fiskelab-en hjelper til med grovsorteringen.

Blekksprut

Fra Universitetet i Puerto Rico deltar en student som ser nærmere på nervesystemet til blekksprut i artiske farvann.

Toktkoordinator

For selve Økosystemtoktet i Barentshavet er det også viktig å nevne toktkoordinators rolle. For slike store tokt, der flere fartøy inngår, er det behov for en person som kan ha det overordnete ansvaret for alle båter og tokt som inngår i surveyet. Dette er en omfattende jobb. Toktkoordinatorens viktigste arbeid er forarbeidet. Det er svært mange involvert i en slik stor survey, og jobben krever nøyaktighet, nøysomhet, kompetanse fra tidligere tokt og litt diplomatiske evner. Som oftest deltar toktkoordinator også som toktleder på ett av fartøyene. Utad er også koordinator survyets kontaktperson.
 

Hva er et øksosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Her er fartøyene

Toktkart for fartøyene som er med på toktet.


les mer

Kontaktpersoner