Hopp til hovedteksten
fig-1-graver-i-372.gif
Utskriftsvennlig versjon

Rekordfangst av snøkrabbe - en innvandrer i Barentshavet

På kvelden tirsdag 9. september trakk vi opp et hal med bunntrålen som viste seg å være full av mudder. Skjult i mudderet var det 28 snøkrabber, en relativt nyankommet art i Barentshavet som vi vanligvis får enkeltvis og på spredte stasjoner i det sørøstlige Barentshavet.


Av: Erik Olsen og Ann-Lisbeth Agnalt


Bilde over: vi graver og siler oss gjennom flere hundre kilo mudder på jakt etter stor fisk og krabber. Foto: Manuel Hildago

Mudder og leire er ikke uvanlig i Barentshavet, faktisk er det så mye enkelte steder at trålen kan fylles opp og revne av den tunge vekten. Mye leire i trålen skjuler for fisken og bunndyrene vi skal studere, og vanligvis må vi forkaste prøvene fra trålhal med mye leire. I dette spesielle halet var leiren mudderaktig så vi bestemte oss for å sile ut den store fisken ved å spyle og kjenne hva vi fant i mudderet. Plutselig fikk vi tak i en snøkrabbe, en relativt nyankommet art i Barentshavet som vi vanligvis får enkeltvis og på spredte stasjoner i det sørøstlige Barentshavet.  

Så dukket det opp en til, og enda en, og plutselig var vi ekstatiske krabbejegere hele gjengen. Resultatet fra jakten i gjørmebadet ble 28 snøkrabber – den største fangsten som er tatt på økosystemtoktet siden 2005 som var første gangen vi fikk snøkrabbe under økosystemtoktet. Til sammen veide rekordfangsten over 11 kilo og besto av 20 hanner og 8 hunner. 

fig-2-krabber372.gif

Rekordfangst av 28 snøkrabber i ett bunntrålhal. Foto: Erik Olsen

Snøkrabben ble første gang påvist i Barentshavet i 1996, og vi har registrert den på de høstlige økosystemtoktene siden 2004. Også under Havforskningsinstituttets vintertokt er det registrert fangster av snøkrabbe. 

fig-3-snkrabbe372.gif

En av de største snøkrabbene (Chionoecetes opilio) i fangsten. Foto: Erik Olsen

Generelt vokser snøkrabben, på lik linje med andre skalldyr som hummer og taskekrabbe, ved at den skifter skall. Men den skiller seg fra disse artene ved at den når et såkalt siste skallskifte (kalt terminal på engelsk). Dette inntrer mer eller mindre samtidig ved kjønnsmodning. Hvor stor den er ved det siste skallskifte varierer noe fra område til område. For eksempel vil størrelse ved siste skallskifte variere fra 6 til 16,5 cm skallbredde hos hanner, og hos hunnene mellom 5 og 10 cm. Rekordfangsten og tidligere  fangster av snøkrabbe i Barentshavet (vintertoktene) har vist at alle hunner over 7 cm er eggbærende, og eggene er i ulike utviklingsstadier fra nylig gytt til snart å klekke. Hunner kan ha utrogn (befruktede egg under halen) 1 eller 2 år før de klekkes. En hun kan også ha sperma fra flere hanner i sitt lille lager. 

fig-4-krabbeportrett372.gif

Portrett av snøkrabbe.  Foto: Erik Olsen

I dens naturlige utbredelsesområde lever snøkrabbene fra 4 til 5 år etter siste skallskifte. Det beskrives at allerede etter 4 år er skallet i så dårlig forfatning at slike krabber ikke utnyttes kommersielt dvs. omsettes. Dette innebærer at hannkrabber, som utgjør den kommersielle delen av bestanden, kun er tilgjengelig for fiske i tre til fire år etter siste skallskifte.

 

les mer

Alle toktdagbøkene

Posisjonskart

Se hvor fartøyene er akkurat nå

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Fakta om snøkrabbe

Latinsk navn: Chionoecetes opilio
Familie: Majidae
Naturlig utbredelse: Det nordvestlige Atlanterhavet. Finnes også i et stort område i det nordlige Stillehavet
Maks skallbredde: Varierer fra område til område. Hann: 58 og 165 mm. Hunn: mellom 50 og 100 mm
Levetid: Opptil 15 år
Føde: Bunndyr som krepsdyr, muslinger og slangestjerner
Særtrekk: Hannen utgjør den kommersielle delen av bestanden. På grunn av naturlig nedbryting av skallet er den kun tilgjengelig for fiske i 3-4 år etter siste skallskifte.

Snøkrabbe

Kontaktpersoner

Ann-Lisbeth Agnalt
488 67 521
Erik Olsen
934 39 256