Hopp til hovedteksten
knlhval-Sara-Wennerqvist.gif
Utskriftsvennlig versjon

Knølhvaler i matfatet

Det er ikke alle forunt å ha sin arbeidsplass midt i Barentshavet, bak vinduene i styrehuset på "Johan Hjort". Hvalobservatørene og fugleforskerne er de heldige.

Av Chantal Forså og Yasmin Hunt, hvalobservatører om bord på "Johan Hjort"


Knølhval. Foto: Sara Wennerqvist.

Speider man lenge nok mot havet vil det før eller senere skje spennende ting. Det kan til og med bli ganske spektakulært. Som for eksempel forleden dag da vi kom over en gruppe med 5 knølhvaler som holdt på å kose seg i matfatet.

Vi var i nærheten av Kong Karls Land, på østsiden av Svalbard i et ganske grunt område som heter Storbanken. Det var god sikt, så vi oppdaget hvalene på ca. 4000 meters avstand. Allerede da var det helt tydelig at de holdt på å spise. Vi kunne se at de var samlet i en tett gruppe, de blåste ganske ofte og i kikkerten så vi både haler, brystfinner og mye plasking. Plutselig så vi den ene hvalen skyte opp fra havet som en rakett! Hele dyret var i luften og det landet på ryggen med et digert plask som kunne sees flere mil unna. En voksen knølhval kan veie opptil 35 tonn og man kan bare tenke seg hvilke krefter som skal til for å hoppe så høyt som de gjør.

Fanget i luftbobler

Vi kom ganske nært gruppen etter hvert og vi fikk bekreftet at de var midt i matfatet. Det er lodde som står øverst på menyen til knølhvalene og vi hadde hatt sterke registreringer på ekkoloddet en god stund før vi traff på hvalene. Og nå kunne vi se at knølhvalene brukte boblenett-teknikken for å fange lodda. Dette er en ganske avansert teknikk der hvalene svømmer i sirkler rundt fisken eller krillen, samtidig som de slipper ut luft fra blåsehullet, noe som skaper et sirkelformet nett av bobler. Det som er helt utrolig er at disse boblenettene lager en perfekt sirkel på havoverflaten.


Loddestim1372.gif

Loddestim

Lodda føler seg fanget mellom boblene og søker sammen i en tett stim i midten av boblenettet for å beskytte seg. Den har ingen andre fluktmuligheter. Og det er nettopp da knølhvalene svømmer ned under loddestimen og stiger opp mot havflaten med kjeften vidåpen og gaper over enorme mengder vann og lodde. Vi så alle 5 hvalene komme opp til havflaten samtidig og lukke igjen kjeften for å presse ut vannet og svelge lodda. Dette gjorde de bare noen få meter fra båten. Når de kommer opp, er de ganske andpusten etter å ha brukt luften sin til å lage boblenett. Lyden de lager når de endelig får blåse ut og inn igjen er en lyd fra en annen verden som er helt ubeskrivelig!

Rett etter at vi hadde passert knølhvalene fikk vi se en loddestim med en uvanlig form på ekkoloddet. Loddestimen så ut som en vertikal søyle som gikk fra overflaten ned til 120m dyp. Var dette restene etter stimen som hadde blitt angrepet av hvalene?

Hyperaktive delfiner

På dette toktet har vi også sett mange finnhvaler og noen vågehvaler. Og selvfølgelig mange kvitnos. De er delfiner som også kalles for springere fordi vi ofte kan se dem hoppe høyt opp i lufta opptil 20 ganger på rad. Kvitnosene har uante mengder energi og de tror at livet er en lek. De lager akrobatikk i lufta, de svømmer på baubølgen foran båtene, og de liker å erte store hvaler, spesielt knølhvalene.

 

les mer

Alle toktdagbøkene

Her er fartøyene
 

Hva er et øksosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Nils Øien
910 02 344