Hopp til hovedteksten
gramake_350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

SEAPOP - hva er det?

Denne gangen tenkte jeg å skrive litt om SEAPOP (Seabird Populations). Dette er et overvåkings- og kartleggingsprosjekt som startet i 2005, og som skal overvåke sjøfuglbestandene i Norge og Svalbard og dertil tilhørende havområder. Innen prosjektperioden på 10 år skal SEAPOP prøve å kartlegge utbredelsen av hekkende og overvintrende sjøfugl langs alle kystlinjer av Norge og Svalbard. En del av distribusjonen vil bli beregnet ved hjelp av statistiske modeller i nært samarbeid med Havforskningsinstituttet og blir basert på Økosystemtoktene.


Kunnskaper om bestandsutvikling er viktig for bedre å kunne skille menneskelig påvirkninger fra naturlige svingninger og variasjon. De to første årene var begrenset til Lofoten og Barentshavet, men på sikt er det meningen at programmet skal implementeres over hele landet. Prosjektet organiseres og drives av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i samarbeid med Norsk Polarinstitutt (NP) og Tromsø museum og finansieres av Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Oljeindustriens Landsforening.

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl har pågått siden 1976. I begynnelsen var det kun overvintrende sjøfugl som ble registrert, men fra 1988 utvidet man programmet til også å omfatte hekkende sjøfugl. Med implementeringen av SEAPOP for området Lofoten- Barentshavet fra 2005-sesongen har en fått en utvidet overvåking som også inkluderer voksenoverlevelse, reproduksjon og næring på utvalgte nøkkellokaliteter (Røst, Hjelmsøya og Bjørnøya). To nye nøkkellokaliteter har blitt lagt til (Anda i Vesterålen og en på Vest-Spitsbergen). En viktig antagelse er at disse lokalitetene er representative  for hele området. For å teste dette har man utvidet overvåkingen av én av nøkkelartene, krykkje, til å omfatte mer enn 100 kolonier mellom Lofoten og Øst-Finnmark. Her vil bestandsstørrelser, tidspunkt for hekking og hekkesuksess bli fulgt de kommende årene.

Økosystemtokt

Under Økosystemtoktene blir mengden av viktige byttedyr for sjøfugl som f.eks. lodde, sild og polartorsk målt ved bruk av akustikk, trål og plantonhåv. Ut fra dette kan vi analysere forholdet mellom sjøfugl og disse byttedyra, og gi innsikt om det trofiske nivået til sjøfugl i marine økosystem. En bedre forståelse av dette vil øke kunnskapene vi har om fordeling av sjøfugl i havet og vår forståelse av interaksjonene mellom fiskerier og sjøfugl. Dette er også av stor betydning for oljeselskapene da de er pålagt å utarbeide risikovurdering av mulige oljeutslipp i Barentshavet.
I 2006 ble data om sjøfugl i åpent hav samlet inn fra tre økosystemtokt i Barentshavet og Norskehavet, og en samlet transektlengde av 13 134 km ble dekket. Sjøfuglobservatørene blir kooridinert og finansiert av SEAPOP-programmet og Norges Forskningsråd (NFR).

I en periode mellom 1986 og 1994 ble sjøfuglens utbredelse om vinteren grundig undersøkt i Barentshavet og man har derfor valgt å satse på vår, sommer og høst i SEAPOP.

Til tross for standardisert metodikk og lik dekning var den observerte gjennomsnittlige tettheten for noen av artene betydelig forskjellig mellom 2005 og 2006 (se tabellen - lenke under).  Dette er imidlertid en veldig kort tidsserie og foreløpig kan man ikke konkludere med noe. Jeg har laget en forenklet tabell fra NINAs rapport nr 249.

~Tabell (pdf): Gjennomsnittlige tettheter for sjøfugl (individ per km2) på tokt i 2005 og 2006 (NINArapport 249 side 59)

Kart

Registreringer av 0-gruppe torsk:

 

Registreringer av voksen torsk:

 

Registreringer av stor havnål:

 

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Her er fartøyene

Fartøyenes posisjoner per 25.09.07
les mer

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256