Hopp til hovedteksten
svalbard2003.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Lite is i år

"Jan Mayen" er det eneste forskningsfartøyet Havforskningsinstituttet bruker som er klassifisert til å gå i is. Opp til 2 m tykk is kan båten komme seg gjennom. Derfor legger vi tokt og stasjoner for dette fartøyet til de områdene som ofte er isfylte. Men i år er det lite trolig at vi møter noe særlig med is. Ifølge iskartene fra Meterologisk institutt er isen i år svært langt nord. Første del av toktet med denne båten vil i hovedsak følge vestsiden av Svalbard.

Toktdagbok_1_bilde_4.jpg
"Lite is" er et relativt begrep i Barentshavet...

Satsingen på økosystemtoktene har ført til at vi i år har den største toktbemanningen vi har hatt på "Jan Mayen" i svalbardområdet. 14 personer deltar for å dekke alle delundersøkelsene vi skal gjennomføre. Undersøkelsene spenner seg fra fugl- og sjøpattedyrobservasjoner øverst, nedover i vannsøylen med hydrografiske målinger, akustiske registreringer og prøvetaking av pelagisk fisk (fisk som lever i vannsøylen) til havbunnen der vi henter prøver fra bunnfisk og bunndyr.

Sammen med andre spennende data fra f.eks. multistråle-ekkoloddet som vi bruker til å kartlegge havbunnen, vil  innsamlingen være med å danne grunnlag for spennende forskning og beregninger framover.


Toktdagbok_1_bilde_3.jpg
Havbunnen kartlegges ved hjelp av multistråleekkolodd.

Thomas de Lange Wenneck, toktleder på "Jan Mayen".

Hva er et øksosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Barentshavet

Storleik: 1,4 millionar km2  (ca. 4 gonger så stort som Noreg)
Djup: Gjennomsnittleg djupn er 230 meter, største djup er 500 meter
Fiskeri: Botnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågekval og grønlandssel

Spesielle tilhøve:

  • Store, årlege variasjonar mot. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • Ein av de største sjøfuglkonsentrasjonane i verda; 20 millionar individ fordelt på nær 40 arter

Forvaltinga av dei levande marine ressursane i Barentshavet skjer mellom Noreg og Russland i fellesskap.
Russisk namn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner