Hopp til hovedteksten
fiskelaben.gif
Utskriftsvennlig versjon

Biologiske undersøkelser

De fem fartøyene som deltar på høstens økosystemtokt i Barentshavet tar til sammen prøver av pelagisk og bunnfisk på om lag 1000 stasjoner. Når fangsten kommer om bord blir den blir sortert, veid og målt, og så det blir tatt en lang rekke prøver av de ulike artene. [02.09.05]


I løpet av økosystemtoktet vil alle fartøyene til sammen ta prøver av pelagisk og bunnfisk på ca. 1000 stasjoner i Barentshavet. Den pelagiske fisken blir fanget med en pelagisk trål som taues i 10 minutter på 20, 40 og 60 meters dyp, mens bunnfisken blir fanget med en reketrål som trekkes langs bunnen.

Når fangsten kommer om bord på fartøyet blir hver art sortert for seg, før man måler lengde og vekt for hver av artene. For torsk, sild, lodde, kolmule, hyse, blåkveite og uer tar man også ut øresteinen (otolitten) som brukes til å bestemme alderen. For å bestemme dietten til våre viktige fiskeslag, og få en bedre forståelse av de økologiske sammenhengene i Barentshavet blir det tatt prøver av mageinnholdet til voksen torsk og kolmule, og 0-gruppe (årets yngel) av torsk, hyse, lodde og sild.

Utover målinger og prøvetaking som tas for å gi datagrunnlag for bestandsrådgiving blir det tatt prøver av fiskeartene som brukes i andre sammenhenger. Kongekrabbe og snøkrabbe registreres for å få en bedre forståelse av deres utbredelsesområde og størrelsesfordeling. Det blir også tatt vevsprøver av utvalgte fiskeslag for å måle forurensingsnivået (radioaktivitet, tungmetaller mm.).

Hvert år får Havforskningsinstituttet henvendelser fra andre forskere og institusjoner som ber om at vi tar prøver til ulike formål. I år har MARBANK i Tromsø bedt oss om å starte innsamling av prøver fra alle arter i Barentshavet. For hver art ønsker MARBANK et representativt utvalg individer som merkes og fryses ned. MARBANK vil så analysere disse prøvene for kjemiske forbindelse som kan være interessante ut fra et kommersielt perspektiv.

Av Erik Olsen, toktkoordinator og toktleder på FF G.O. Sars

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256