Hopp til hovedteksten
fintver.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Flat sjø og gode arbeidsforhold for "Johan Hjort"

Etter 14 dager kuling og storm på sildetokt i Nordsjøen var kontrasten stor da FF Johan Hjort gikk ut fra Bodø 1. august om kvelden. Sjøen var flat som stuebordet hjemme, og har vært det siden. Dette betyr gode arbeidsforhold for alle om bord. For kokken for eksempel, er det stor forskjell mellom å lage koldtbord i storm og i stille. [11.08.05]

1008_vaer_150px.gif
FF Johan Hjort ved Svalbard.   
 

Etter å ha krysset Vestfjorden og passert gjennom Gimsøystrømmen startet vi på Gimsøysnittet. Dette hydrografiske snittet går fra Gimsøy på utsiden av Lofoten og i nordvestlig retning. Med stadig økende avstand fra land stopper fartøyet opp på faste stasjoner og foretar hydrografiske målinger med tette mellomrom fra overflaten og ned til bunnen. I tillegg hentes det opp vannprøver fra ulike dyp for måling av næringsstoffer. Noen steder taes det også trekk med planktonhåv for å måle mengden plankton.

Årets økosystemtokt i Barentshavet skal dekke et stort spekter av fagfelt. På denne første delen som for en stor del går i det nordøstlige Norskehavet er mangfoldet i undersøkelsene noe mindre enn i selve Barentshavet fordi dypet er så stort at bunntrål og bunnhabitatundersøkelser ikke inngår. Undersøkelsene på den biologiske siden er derfor konsentrert om plankton, 0-gruppe, sild, kolmule og laks.

1008_traal_150px.gif


På hele toktet går ekkoloddene kontinuerlig
og sender ut signaler på ulike frekvenser. Ulike organismer i vannmassene reflekterer lydimpulsene og  vi får tegnet et bilde av livet under oss. Mange arter lager karakteristiske mønstre og et raskt blikk kan i mange tilfeller være nok til at et trent øye vet hva som svømmer rundt i dypet. I andre tilfeller er det nødvendig å tråle for a fastslå både artsblanding og størrelsesfordeling på det vi ser.

Så langt har vi observert mye 0-gruppe hyse i fangstene, opptil ca 30 kilo på et halv times trålhal. I denne vestlige delen av Barentshavet er vi i utkant av 0-gruppe forekomstene og mengdene 0-gruppee vil øke etter hvert som fartøyene kommer lengre øst.

Vi har observert sild hele veien fra Lofoten. Silden utenfor Lofoten og Vesterålen består hovedsakelig av den store 2002 årsklassen. Lengre nord har vi sett innslag av 1998 og 1999 årsklassen i tillegg.

jhjor150805_sm.gif
Toktkurs for Johan Hjort. Klikk på bildet for større versjon.


Den første delen av toktet avsluttes i Longyearbyen kommende søndag. Mannskapet og deler av det vitenskapelige personalet byttes da ut og fartøyet fortsetter undersøkelsene innover i Barentshavet.
 

Jens Christian Holst, toktleder på FF Johan Hjort

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet