Hopp til hovedteksten
G.O. Sars
G.O. Sars
Utskriftsvennlig versjon

Økosystemtokt i Nordsjøen-Skagerrak er i gang

Toktdagbok: 11. april startet «G. O. Sars» på årets økosystemtokt i Nordsjøen og Skagerrak. I løpet av fire uker skal hydrografi, kjemi, plankton, fiskeegg og -larver kartlegges i nordlige Nordsjøen og Skagerrak.  Vi skal besøke i overkant av 170 stasjoner i området mellom Feie-Shetland i nord, Knude Dyb i sør og Gøteborg-Fredrikshavn i øst.

Undersøkelsesområdet med snitt og døgnstasjoner

Undersøkelsesområdet med snitt og døgnstasjoner


Sammenlagt skal det gjennomføres prøvetaking langs 16 hydrografiske snitt mellom 55°-61°N og 2°V-12°Ø. Langs snittene samles det inn et mangfold av prøver, alt fra næringssalt til plankton og fiskelarver. For effektiv innsamling av alger og dyr av forskjellig størrelse og bevegelsesevne blir det benyttet hele 7 ulike planktonredskaper med ulik maskevidde og tauehastighet:  CTD med vannhentere, WP 2, WP 3, GULF VII, Multinet, MIK og  MOCNESS.
MOCNESS på vei inn

MOCNESS på vei inn


Økosystemtoktet er en del av instituttets overvåkingsprogram for hydrografi, kjemi, plankton og fiskelarver i Nordsjøen, og går vanligvis av stabelen i april-mai hvert år. Toktet startet for 10 år siden som et rent hydrografi-planktontokt i nordlige Nordsjøen, men i 2010 ble toktet utvidet til å også inkludere fiskelarver og -egg. Dekningsområdet har også økt: fra og med 2015 ble toktet slått sammen med «Miljøtoktet» og dekker nå nordlige Nordsjøen og Skagerrak i et sammenhengende tokt.
Gulf VII

Gulf VII. Dette redskapet taues etter fartøyet for å samle fiskelarver og egg.


Økosystemet i Nordsjøen skiller seg fra Barentshavet og Norskehavet ved at det i mye større grad er påvirket av menneskelig aktivitet som f.eks skipstrafikk, fiskeri og utvinning av olje. Klimaendringer kombinert med næringstilførsel og introduksjon av nye arter kan føre til strukturelle endringer i planktonsamfunnet som forplanter seg videre opp i næringskjeden. Overvåking av hydrografi, kjemi og plankton er derfor viktig for å få tidlig varsel om slike endringer.
Planktonsamfunnet

Det er vår i havet, og et yrende liv i planktonsamfunnet.


Økosystemtoktet vil gi viktig informasjon om utbredelse av fiskelarver og fiskeegg relatert til hydrografi, byttedyr og potensielle predatorer. I tillegg til kartlegging langs faste snitt skal det gjennomføres to døgnstasjoner for å studere vertikal adferd hos fiskelarver og potensielle predatorer.
Et utvalg av fiskelarver fra Utsira-snittet

Et utvalg av fiskelarver fra Utsira-snittet.


Toktet inkluderer også andre aktiviteter: Kartlegging av pelagiske småmaneter (Hydrozoa, UiB), overvåking av radioaktivitet i Skagerrak, samt kartlegging av fiskelarver på Vikingbanken (oppdrag fra Statoil)
Våroppblomstringen er i full gang i Nordsjøen, tidvis med store tettheter av planktonalger. Dette medfører tetting av planktonhåver og ekstra arbeid ved bearbeiding av MOCNESS eller Gulf-prøver. Så langt i toktet har værforholdene vært gode, og det råder full harmoni mellom utstyr og folk. Det første snittet (Utsira-Orkney) er fullført, og vi er nå i gang med prøvetaking langs snittet mellom Aberdeen og Hanstholm.

Fakta om Nordsjøen

Størrelse: ca. 750 000 km2
Dyp: gjennomsnittlig 94 m
Viktige fiskerier: Nordsjøsild, sei, makrell, torsk, breiflabb, tobis, reke og sjøkreps

Spesielle forhold:

  • Det grunneste av våre hav; to tredjedeler er grunnere enn 100 m. Norskerenna har dybder på over 700 m
  • Et av verdens mest trafikkerte sjøområder med store havner, massivt fiskeri, utvinning av olje- og gass, uttak av sand og grus og dumping av mudder. Ca. 184 millioner mennesker bor i nedslagsområdet til dette økosystemet som påvirkes av utslipp fra bebyggelse, jordbruk og industri
Nordsjøen og Skagerrak

Kontaktpersoner

Tone Falkenhaug
975 21 662