Hopp til hovedteksten
Hval

Kystseltokt

Havforskningsinstiuttet gir råd om kvoter for jakt på kystsel, og grunnlaget for vår rådgivning er tellinger som vi gjennomfører hvert femte år. Fordi Norskekysten er så vidt lang må vi gjennomføre hver telling over flere år, der vi dekker deler av kysten hvert år.

les mer

Økosystemtokt i Nordsjøen

I 2006 ble flere tokt slått sammen til Økosystemtokt Nordsjøen. Dette toktet omfatter i dag akustikkundersøkelser på sild og brisling (HERAS), et bunntrålsurvey (IBTS Q3), akustisk kartlegging av sei (NORACU),  et snitt fra Utsira til Start point og - hvert tredje år - miljøundersøkelser. HERAS og IBTS er internasjonale tokt der Norge dekker den nordøstlige delen av Nordsjøen, og andre land dekker resten.

les mer

Økosystemtoktet i Norskehavet

Norskehavet er et viktig beiteområde for noen av våre største bestander av pelagisk fisk som norsk vårgytende sild, makrell og kolmule. Flere nasjoner grenser til Norskehavet og deler de pelagiske bestandene som beiter der. Det er derfor en felles innsats fra disse nasjonene som hvert år gjør det mulig å dekke et så stort havområde som Norskehavet i løpet av en måned. I tillegg til Norge deltar også EU, Færøyene, Island og Russland med fartøy. Russland dekker Barentshavet fordi dette er et viktig oppvekstområde for norsk vårgytende sild, mens de andre nasjonene samtidig dekker hver sine deler av Norskehavet.

les mer

Økosystemtoktet i Barentshavet (toktdagbøker)

Tradisjonell havforskning og havovervåking har tidligere fokusert på enkeltelementer i økosystemet, f.eks. én fiskeart eller én miljøfaktor. Med nye moderne forskningsfartøyer, ny instrumentering, og en vilje til å tenke helhetlig, gjennomfører nå Havforskningsinstituttet tokt der vi overvåker og forsker på hele det marine økosystemet.

les mer

Vintertoktet i Barentshavet

Vintertoktet er Havforskningsinstituttet sitt viktigaste tokt når det gjeld torsk og hyse, og føregår i februar-mars kvart år. Det føregår vanlegvis med to norske og to russiske fartøy, og er eit kombinert tråltokt og akustisk tokt.

les mer

Skreitoktet

Skreitoktet er et akustisk tokt med et fartøy i Lofoten-Vesterålen i siste halvdelen av mars, der gytebestanden blir mengdemålt. På ettersommeren undersøker forskerne også Svalbardkomponenten av torskebestanden (den delen av torskestammen som en ikke får undersøkt om om vinteren på grunn av is.

les mer

Transatlantisk forskningstokt 2013

Når forskningsfartøyet ”G.O Sars” drar frem og tilbake over Atlanterhavet i mai og juni, får forskerne anledning til å undersøke prosessene i fire økosystemer omtrent samtidig; det i Norskehavet, Islandshavet, Irmingerhavet og Labradorhavet. @column:@ Å følge omtrent i vikingenes tusen år gamle fotefar gir forskerne muligheten til å studere kjente havområder på en uvanlig måte.

les mer

Skremmeefekter av seismikk

I hvilken grad skremmes ulike fiskeslag av seismikk? Hvor stor påvirkning har dette for fisket på disse artene? Hvor lang tid varer eventuelle effekter fra seismikken? Målet er å svare på disse spørsmålene når Havforskningsinstituttet i sommer skal undersøke effekter av seismisk skyting utenfor Vesterålen.

les mer

Vinterloddetoktet

Vinterloddetoktet er en del av et større norsk-russisk tokt med flere fartøyer i Barentshavet. Under toktet gjøres det blant annet mengdeberegning av gytelodde med ekkolodd og sonar og estimering av vandringshastighet. Forskerne vil også undersøke retning for gytelodde med sonar som støtte for akustisk mengdeberegning.

les mer

Antarktis 07/08

Norge er i ferd med å bli en betydelig fiskerinasjon i Sørishavet. Gjennom et omfattende tokt vinteren 2008 skal Havforskningsinstituttet bidra til bedre kunnskap om det antarktiske økosystemet, slik at de marine ressursene her kan forvaltes like godt som vi forvalter våre bestander i nord.

les mer

Kysttoktet

Kysttoktet er Havforskingsinstituttet sitt årlege tokt på kysttorsk, sei og hyse.

les mer

Makrelltoktet i norsk økonomisk sone og EU-farvann

I 2012 er det gjennomført tokt som har hatt fokus på makrell i de tre foregående kvartalene. De to innleide fiskefartøyene ”Brennholm” og ”Christina E” kartlegger makrellbestanden i årets siste kvartal i NØS og EU-farvann. Toktet begynte i Nordsjøen og avsluttes i Bergen.
 

les mer

Gytetokt på norsk vårgytende sild

Fiskerne mener det er mye mer norsk vårgytende sild (NVG-sild) enn forskernes beregninger og kvoteråd tilsier. Etter ønske fra fiskerinæringen og med økonomisk støtte fra Norges Sildelag gjenopptar Havforskningsinstituttet nå gytetoktet på NVG-sild. Tre fiskebåter er ute for å kartlegge sildas gytevandring og gytebestand.

les mer

Økosystemtokt i Barentshavet

Tradisjonell havforskning og havovervåking har tidligere fokusert på enkeltelementer i økosystemet, f.eks. én fiskeart eller én miljøfaktor. Med nye moderne forskningsfartøyer, ny instrumentering, og en vilje til å tenke helhetlig, gjennomfører nå Havforskningsinstituttet tokt der vi overvåker og forsker på hele det marine økosystemet.

les mer

Tibiatoktet i Barentshavet

Tibia er et strategisk prosjekt ved Havforskningsinstituttet. TIB står for trofiske interaksjoner  i Barentshavet, altså hvordan de ulike artene i næringsnettet påvirker hverandre.  IA på slutten står for integrert assessment (helhetlig vurdering).

les mer