Hopp til hovedteksten
Einar1370.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Sanker data til masteroppgaven i Sørishavet

Einar Loshamn (26) brukte nøyaktig to sekunder å bestemme seg da han fikk muligheten til å dra til Antarktis og samle inn data til masteroppgaven i marinbiologi. På fire-fem dager i havområdene rundt Sør-Georgia, har han sanket informasjon om hvilke arter som finnes nedover i havdypet og hvem som spiser hvem. Han kommer med denne rapporten:


OVER: Einar foran den store plattformen som brukes til å samle date til masteroppgaven hans.

Einar2a160.jpg
Krill, og en til. Einar Loshamn studerer krill fra et trålhal flankert av tyskerne Andreas  Macrander og Volker Siegel

Foreløpig er det vanskelig å si eksakt hva masteroppgaven min kommer til å omhandle. Det kommer litt an på hvor gode resultatene fra plattformene blir. Oppgavetittelen som ble formet i Oslo før vi reiste lød som følger: ”Vertikalfordeling og trofiske interaksjoner hos plankton og fisk i vannmassene rundt Sør-Georgia”.

Vertikalfordeling er hvilke arter som finnes i de forskjellige lagene i vannmassene. Trofiske interaksjoner tar for seg hvem som spiser hvem. Tanken er at den store plattform som ”ser” oppover skal registrere hvilke levende organismer som befinner seg i overliggende vannmasser og deres bevegelsesmønster. Mange av organismene som er en del av det Antarktiske økosystemet utfører døgnvandringer, og vandrer opp i øvre vannlag i skjul av mørket. Disse bevegelsesmønstrene vil forhåpentligvis registreres av paltformen. Dermed kan en se på ekkogrammene hvem som vandrer hvor og når.

For å finne ut av hvilke arter som finnes i vertikalfordelingen, utføres det trålinger i områdene rundt plattformene. Da kan de akustiske dataene knyttes sammen med tråldataene, og en kan med rimelig sikkerhet få et inntrykk av hvor i vannmassene de ulike artene i økosystemet befinner seg. Artene jeg forhåpentligvis vil ha hovedfokus på i masteroppgaven, er krill, amfipoder (krepsedyr på en til to centimeter) og dyplevende fisk.

LAnderStor160.jpg
Platformen som har stått ute i havet og samlet data blant annet til Einars masteroppgave heises opp.

Det er også mulig at jeg må bruke ekkogramdataene til den lille plattformen og ”G.O.Sars”, for å få et enda større grunnlag for å si noe om vertikalfordelingen til de forskjellige artene. Da får jeg sett hele vannsøylen fra bunnen til overflaten, også blindsonen den store plattformen etterlater seg helt nede på bunnen.

Jeg har kun gjort ferdig et semester av masterprogrammet mitt, og har enda utrolig mye å sette meg inn i før jeg kan begynne å få kontroll over omfanget av oppgaven min. Spesielt tror jeg det vil ta litt tid å lære seg å tolke og forstå ekkogrammene.

Einar3a370.jpg
Einar Loshamn fotografert like utenfor Sør-Georgia

Til slutt vil jeg presisere at jeg føler meg utrolig privilegert som får ta del av dette toktet. Det er ikke normal kost å få muligheten til å skrive masteroppgave om et økosystem i Sørishavet; i alle fall ikke være med og få oppleve Sørishavet, Sør-Georgia og den storslåtte naturen. Til nå har det vært en helt fantastisk tur, spekket med mange storslåtte naturopplevelser, et yrende dyreliv og et flott mannskap som har tatt vel imot to førstereis-studenter. Jeg tror det skal bli godt å ha disse minnene å trøste seg med når tidsfristen for innlevering av masteroppgaven nærmer seg og alt ser mørkt og trist ut.
 

 

skrevet av


Einar Loshamn (26)
Fra Farsund.
Tar en master i marinbiologi ved Universitetet i Oslo.

les mer

Mer om plattformene som brukes til å samle data

 

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.