Hopp til hovedteksten
Krill372.gif
Utskriftsvennlig versjon

Krill sør for den antarktiske polarsirkel

Etter 13 dager til sjøs krysset vi den sørlige polarsirkel og nådde det som antakeligvis blir toktets sørligste punkt, 67.29° sør, 7.99° øst. Dette punktet ligger bare 153 nautiske mil fra fastlands-Antarktis, og er dekket av tykk is om vinteren. I dette sørlige område fortsatte vi prøvetakingen, og fikk store mengder krill i fangsten. Vi fikk også et gledelig besøk av nysgjerrige knølhval som lekte seg rundt båten.

Over: Antarktisk krill fra krilltrålen. (Foto: Leif Nøttestad)

Prøvene vi fikk om bord i dette området langt mot sør bestod nesten utelukkende av Antarktisk krill med det latinske navnet Euphausia superba. Krill er rekeliknende organismer og E. superba finnes i de øvre vannmassene i hele Sørishavet. Den Antarktiske krillen kan bli over 6 cm lang, noe som er 1.5-2 cm større enn den største krillarten ”hjemme” i Norskehavet. Detaljerte undersøkelser under lupe viste at en del krill var modne og klare til å gyte. Det stemmer godt med at hovedgytesesongen til Antarktisk krill er fra januar til mars. Magen og tarmen hadde en sterk grønnfarge, noe som viser at krillen hadde spist planteplankton, som de filtrerer fra vannet. 

Krill i overflaten

Ekkoloddet viste oss at Antarktisk krill fantes i store mengder i dette området. Fra båten kunne vi til og med se tette svermer av krill helt i overflaten. Krill danner store svermer som kan nå en tetthet på hele 10000-30000 individer per kubikk meter. Det kan være flere grunner til at krillen danner svermer: Hvert enkelt individ reduserer sin sjanse for å bli spist av fiender, øker sjansen for å finne mat, reduserer energibruken ved å svømme i naboens kjølevann og øker sjansen for å finne individer av motsatt kjønn i gytesesongen. Planteplanktonprøver viste at krillen hadde lite mat i overflatevannet. Hvorfor dannet krillen da tette svermer ved overflaten? Det er et interessant spørsmål vi vil prøve å finne svar på i løpet av toktet.


Knlhval372.gif
Nysgjerrig knølhval som leker ved G.O. Sars. (Foto: Cecilie Broms Årnes)


Midt i matfatet

Euphausia superba er en nøkkelart i det Antarktiske økosystemet og veldig viktig som mat for fisk, blekksprut, hval, sel, pingviner, albatrosser og andre fuglearter. Kanskje var det de store krillstimene i overflaten som trakk til seg hvalene vi fikk besøk av en formiddag…? Hvalene som svømte rundt G. O. Sars var knølhval (Megaptera novaeangliae). I Sørishavet er hvalene noe større enn sine slektninger i nord, og knølhvalen kan i disse områdene bli opptil 18 m og veie rundt 40 tonn. Individene vi observerte var ca 15 meter lange. De var tydelig nysgjerrige på oss og svømte rundt båten i nærmere to timer, ofte ikke mer enn noen meter unna.
 

 

skrevet av


Herdis Langøy (til venstre). Fiskeribiolog. Havforskningsinstituttet. Arbeidsoppgaver i Sørishavet: Artsbestemmelse av mesopelagisk fisk.
Cecilie Broms Årnes. Marinbiolog. Havforskningsinstituttet. Arbeidsoppgaver i Sørishavet: Plankton (hovedsakelig krill) sin utbredelse og økologi. Vekstforsøk på krill.


les mer

 

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.