Hopp til hovedteksten
Asteromphalus372.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Drar hjem med nye arter

Håver og vannprøvetakere har brakt opp mye planteplankton til Lars Naustvoll på de ulike prøvetakningsstasjonene vi har stoppet på. Noen slekter og arter kjenner han fra arktiske strøk, andre har han bare lest om. Men innimellom regner han med at det vil være noen hittil uoppdagede planteplanktonarter. Han har bare ikke funnet dem ennå.

Over:
Kiselalgen Asteromphalus. Spesielt tre arter er knyttet til kaldvannsområder (antarktisk og arktisk). (Foto: Lars Naustvoll)

Det blir tatt ut prøver for planteplankton i utvalgte dyp fra 150 til fem meter. Underveis på toktet har han opparbeidet prøver fra et dyp; 30 meter.
- Det gjenstår mye arbeid med artsidentifikasjon når vi kommer hjem. I tillegg skal vi se på den vertikale fordelingen av de ulike artene, sier Lars som er eksperten på planteplankton på denne første del av toktet.


Chaetoceros-criops-2a372.jpg
Kiselalgen Chaetoceros criophilus. En relativt vanlig art i antarktiske områder som er funnet ved flere av stasjonen på dette toktet. (Foto: Lars Naustvoll)


Planteplankton i Sørishavet har vært studert tidligere, med litt forskjellige metoder. I AKES-prosjektet forsøker vi å kombinere ulike metoder for kartlegge planteplanktonet. Kiselalger er ansett som den viktigste matkilde for krill. Lars har funnet en del kiselalger, men langt fra så mye som han hadde trodd ut ifra det han leste før toktet.

- Det er fem - seks arter av kiselalger som går igjen og er dominerende fra Sør-Georgia og hit. Høyest tetthet er det i nærheten av fronten mellom antarktisk og subantarktisk vann. I tillegg er det høye forekomster der hvor det dypet, som gjerne kan være på 3000 meter, blir avbrutt av partier på 400 meter, sier han.


Corethron-criophilum372.jpg
Kiselalgen Corethron criophilum. En art som forekommer i nordlige og sørlige farvann, men forekommer i i høyest tetthet i antarktiske farvann. (Foto: Lars Naustvoll)


Enkelte steder hvor det er har vært mye kiselalger, har han åpnet opp en del krill og sett på mageinnholdet. Der har han funnet igjen kiselalgene. Andre steder hvor det ikke har vært så mye kiselalger, er det observert rester av ciliater og andre planteplankton arter i krillmagene, sier Lars. - Forekomsten av planeplankton har vært svært variabel. Noen steder har det vært stor diversitet og store mengder, andre steder har det vært relativt lite. Det er typiske sommerforhold i området og planteplanktonene domineres av små flagellater og ciliater, sier Lars. Han mener det er viktig å fremskaffe informasjon om planteplanktonene for å kunne bedre forstå disse økosystemene. Fra det kjemiske miljøet via planteplankton til krill, fisk og enda større byttedyr.
- Planteplankton er en del av  næringskjeden og spiller en viktig rolle i energioverføringen, sier han.


Eucampia-antarctica372.jpg
Kiselalgen Eucampia antarctica. En art som kun er observert i antarktiske farvann. (Foto: Lars Naustvoll) 

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.

Kontaktpersoner