Hopp til hovedteksten
RolfB372.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Akustiske modeller for beregning av mengde

Under ”G.O. Sars” står det seks ekkolodd og en sonar som kontinuerlig sender ut lydbølger. Ekkoene som fanges opp sammenlignes med akustiske modeller for å identifisere krill og andre arter samt beregne størrelsen på dyreplankton.

Bildet over:
Rolf Korneliussen med et ekkogrambilde på dataskjermen.

- Det er første gangen vi systematisk bruker flerfrekvensdata til å beregne størrelsen på dyreplankton, sier Rolf Korneliussen som er ansvarlig for de akustiske aktivitetene på toktet.
Det er viktig å finne ut hvordan man skal tolke et gitt ekko for å komme frem til riktige mengdeberegninger. Dette gjelder for enhver art - sild like gjerne som krill. Rolf bruker silda som eksempel:
- Om man antar at et gitt ekko kommer fra sild som er 20 centimeter, vil man komme frem til en hel annen mengde enn om man antar at ekkoet er fra sild som er 10 centimeter, sier Rolf. Det samme gjelder også når mengden krill skal beregnes. Det er viktig å vite hvor mye ekko krill - eller sild for den del - i ulik størrelse avgir.


orig372.jpg
Ekkogram ubehandlet.

Ekkoloddenes ulike frekvens spiller også en viktig rolle. Krill gir sterkt ekko ved 70 og 120 kilohertz (kHz). Den største krillen gir mest ekko ved 70 kHz, den minste ved 120 kHz. Nå kan ekkoene fra de ulike frekvensene sammenholdes - og sågar forskjellen i ekko de ulike frekvensene imellom – når størrelse skal beregnes.
Samtidig er modellene blitt sammenlignet med krillfangstene. Flere ganger har båten snudd og det er blitt trålt på stimer – eller ”flekker” som det gjerne kalles siden fordi de dukker opp på ekkoloddskjermen nettopp som flekker – som man da selvfølgelig har målt med alle frekvensene da båten først gikk over dem.
- Det er fangstene som er fasiten. Om ikke modellene stemmer, har vi måttet gå tilbake og tilpasse parametrene i krillens modeller. Disse parametrene er for eksempel forhold mellom lengde og bredde samt relativt standardavvik på lengde, sier Rolf.


plankton372.jpg
Samme ekkogrammet som over. Men her er modellene brukt til å identifisere arter.


I tillegg har han sammen med toktleder Svein Iversen og instrumentsjef Martin Dahl gått gjennom ekkogrammene og tolket dem. Det vil si at de har diskutert hva de mener de ser på skjermen og sett i hvor stor grad dette stemmer over ens med modellene. Rundt Sør-Georgia ble modellene sjekket mot fangst flere ganger. Til slutt endte Rolf opp med parametre for modellene som han er rimelig fornøyd med.
- Modellene er ikke 100 prosent nøyaktig. Men om vi måler og får en lengdefordeling på mellom 35 og 40 millimeter på krill som viser seg å være mellom 42 og 43 millimeter, så anses det som rimelig bra, sier han.
Det er utviklet flere ulike modeller. En modell gjelder for krill, men tar også med amfipoder. (Dette er et krepsedyr som krillen, men her i Antarktis er de vesentlig mindre og er oftest mellom 10 og 20 millimeter lange.) En annen modell omfatter isfisk og lysprikkfisk, for å nevne et par.

RolFA372.jpg


Ved hjelp av modellene kan Rolf gå tilbake i hele seilingsruten vi har lagt bak oss og rydde opp i ekkogrambildet. Han kan bruke modellene til å fjerne eller legge til arter og se på lengdefordelingen på de artene har er interessert i. På det første skjermbildet ser du det ubehandlede utgangspunktet i ekkogrammet på en tur ut fra Sør-Georgia. På det andre skjermbildet er informasjonen puttet inn i modeller og Rolf går inn og ser nærmere på lengdefordelingen i den firkanten som er markert inne i ekkogrammet. Lengdefordelingen ses på stolpediagrammet i boksen omtrent i midten nederst. De to toppene indikerer trolig to arter. Den minste er trolig amfipoder, de største krill.

Data som dette er samlet inn i store mengder. Rolf regner med å ha rundt en Terrabyte når denne delen av toktet er avsluttet om 15. februar.

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.