Hopp til hovedteksten
Bambusflåte
Bambusflåte
Utskriftsvennlig versjon

5. dagbok: Tokt i rett tid

Republikken Myanmar i Sørøst- Asia ligger mellom noen av verdens mest befolkede land, Kina og India, og nabolandene Thailand og Laos. Alle disse landene krever mer og mer mat, spesielt fra sjøen. Mesteparten av fisken som fanges i Myanmar blir derfor eksportert.

Skrevet av:  Mya Than Tun, assisterende direktør for forsknings- og utviklingsavdelingen/lokal toktleder om bord på Dr. Fridtjof Nansen

De små fiskebåtene selger fisken sin til kjøpere på land, som transporterer fisken til Thailand. De andre fiskefartøyene overfører fangsten sin til større fartøyer som seiler til utenlandske havner for avlevering. Det er fisken med best kvalitet som blir eksportert, fisk av dårligere kvalitet brukes til fiskemel (hovedsakelig som fôr til kyllingindustrien).

Fiskeriområdet

Kystlinjen fra munningen av elven Naff til Kawthoung er ca. 2,832 km. Sumpområdet langs kysten, som fungerer som gyte-, oppvekst- og næringsområde for vannlevende arter er ca. 0,5 millioner hektar. Fiskerisektoren er en av de viktigste komponentene i Myanmars økonomi. Den økonomiske sonen (kart) er avgrenset til 200 nautiske miles. Myanmars sjøterritorium strekker seg 12 nautiske miles mot havet, og Myanmars totale fiskeriareal, inkludert EEZ er 486 000 km2. Kystlinjen kan deles inn i tre regioner, Rakhine, Ayeyarwady og Gulf of Mottama (delta-sonen) og kystregionen Thanintharyi. Marine fiskerier kan kategoriseres i to hovedtyper, nemlig kyst-/innaskjærs fiske og havgående fiske.

(a) Kystfiske: Fiskefartøyene varierer fra den tradisjonelle typen til kommersielle fartøy mindre enn 30 fot og motorer mindre enn 12 HK.
(b) Havgående fiske: Det havgående fisket betyr fiskefartøy over 30 fot med motorkraft over 12 HK som bruker aktive fiskeredskap (for eksempel trål, trålposer etc.). Dette fiskeriet er utenfor den ytre del av kystsonen.

Long-liners

Linefartøy

Fiskeriundersøkelser og biomasse

Det marine fiskeriressurstoktet (prosjekt BUR 77 / 003) ble gjennomført med bistand fra FAO i 1980-1983. Prosjektaktivitetene besto av akustiske og eksperimentelle fiskeundersøkelser med ”Dr. Fridtjof Nansen” i 1979/80 og etter det, trålundersøkelser med MFV 525 og andre fartøyer fra Burma.

Fiskeressursundersøkelsene ble foretatt i løpet av årene 1980 til 1983, og det ble anslått å være en biomasse på 1,0 millioner tonn pelagisk fisk og 0,8 millioner tonn bunnfisk i Myanmars farvann. Ut fra denne totale biomassen ble 0,5 millioner tonn pelagisk fisk og 0,55 tonn bunnfisk (totalt 1,05 tonn marin fisk) beregnet som Maximum Sustainable Yield (MSY).

Myanmars fiskebåter

På grunn av størrelse, utstyr om bord og motorkapasitet, er Myanmars fiskebåter begrenset til fiske nær land, og ikke dypere enn inntil 50 meter. Det er sju typer fiskeredskap, bunntrål, ringnot, drivgarn, line, håv og teiner. Blant disse er bunntrålerne størst i antall og har dermed også den mektigste fiskeriorganisasjonen. Den nest største redskapstypen er ringnot, etterfulgt av drivgarn, håv (oppankrede bambusflåter uten motor). De fleste av disse brukes nær Yangon, i Ayeyarwady og Mons farvann. Line og teiner brukes nær øyer eller steinete kyst. Den offisielle statistikken sier at det totale antallet fiskebåter i Myanmar er 2572 (1118 bunntrålere, 278 ringnotbåter, 708 med drivgarn, 35 linefartøy, 349 bambusflåter og 84 teinebåter). Det kan imidlertid være mange flere båter enn den offisielle statistikken sier. Da vi passerte bambusflåtene på dette toktet, antok vi at vi så mer enn tusen flåter.

Trap boat

Båt som fisker med teiner

Myanmars marine fiskeriproduksjon

Ifølge Myanmars fiskeristatistiske årbok, har fangstene økt siden 2003. Fra 1,232 tonn i 2003, vokste de jevnt til 2,483 tonn i 2012. Fiskeridepartementet refererer fortsatt til gamle data og informasjon fra undersøkelsen med ”Dr. Fridtjof Nansen” i 1979 og 1980 og prosjektet BUR 77 / 003 i 1980-1983. Fiskernes organisasjoner er ikke lenger villig til å justere fisket etter anmodning fra regjeringen, fordi de hevder at beslutninger tas uten noen vitenskapelige bevis. Så for å etablere effektive fiskeriforvaltningsreguleringer, er det klart at status for bestandene må oppdateres.

Den utenlandske fiskeflåten

For å utnytte Myanmars havområder fullt ut mellom EEZ og 200 meters dyp har Fiskeridepartementet gitt utenlandske fiskefartøy lisens til å fiske i Myanmars farvann. Det vil redusere UUU-fiske og fremme eksportverdien. I dag er fiskerisektoren den fjerde mest verdifulle eksportnæringen i Myanmar.

I 2003 var det 72 utenlandske fiskefartøy som fisket i dette farvannet. Antallet økte jevnt til 391 i 2010. I 2011 sank det til 245 og videre til 139 i 2012. Utenlandske fiskefartøyer, som har moderne utstyr og kraftigere motorer, opererer i åpent farvann og kan lett transportere fangsten til internasjonale havner i løpet av kort tid. Disse fangstene er ikke rapportert og tatt med i fiskeristatistikken, og størrelsen på fangstene er ukjent. Denne fiskeinnsatsen kommer i tillegg til den som er registrert på myanmarske fiskefartøy, og det er åpenbart at fiskepresset er langt høyere enn det som ble anbefalt på 1980-tallet.

trawler.jpg

Tråler

I 2013 kunngjorde Myanmar at utenriksflåten ikke ville være garantert fiskelisens etter utgangen av mars 2014. Også her trenger Myanmar dokumentasjon på hvorfor de ønsker å stoppe den utenlandske fiskeflåten. En statusoppdatering av fiskebiomassen er avgjørende for at videre internasjonale avtaler skal gjøres.
 

”Dr. Fridtjof Nansen”, EAF-Nansenprosjektet og BOBLME

”Dr. Fridtjof Nansen” er det eneste forskningsfartøyet som har vært i disse farvannene for å gjøre beregninger av de viktigste fiskeressursene. Myanmar er et av medlemslandene i Bengalbuktas Large Marine Ecosystem Project (BOBLME). Prosjektet, Norad og FAO, gir en sjelden sjanse til å gjennomføre denne undersøkelsen og fremme økosystemtilnærming til fiskeriene i Myanmars farvann. Timingen er god også, med hensyn til de mange endringene i regelverket som er nødvendig for myanmarsk farvann i nær fremtid.

Kontaktpersoner

Kathrine Michalsen
454 29 971