Hopp til hovedteksten
Parasitt.jpg
Rundorm fra torsketarm.
Foto: Jane Godiksen
Utskriftsvennlig versjon

Påvirker parasitter skreiens vandring til Lofoten?

Toktdagbok: Dette er et av spørsmålene som Per Arneberg (Havforskninga), Willy Hemmingsen (Universitetet i Tromsø) og Ken MacKenzie (Universitetet i Aberdeen) skal forsøke å finne svar på under årets vintertokt på "Johan Hjort". Forskerne skal være med om bord som en del av det store TIBIA-prosjektet som studerer trofiske interaksjoner i Barentshavet. Seinere skal de følge opp arbeidet under skreitoktet i mars/april.

De samarbeider med forskerne på labben og tar prøver av stor hunntorsk og ser etter parasitter i de indre organer (hjerne, tarm, milt, galdeblære). I tillegg samles det gonadeprøver som skal vise om torsken er en såkalt  "overhopper" (eng: "skipped spawner"). Det er en torsk som  som har valgt å bli i Barentshavet fremfor å dra til Lofoten for å gyte.

Spørsmålet er om fisken som blir igjen også er fisken med flest parasitter, og om den som blir tatt i løpet av skreitoktet vil ha langt færre av disse parasittene. Hvis fisken er infisert med for mange parasitter, kan dette bety at fisken ikke har energi til både å utvikle gonader og til å vokse. Forskerne skal undersøke hvilke av alle disse parasittene som er de mest patogene, og hvilke som kanskje kan ha effekt på vandringsmønstret til torsken.

 

Viser_parasitt.jpg

Ken MacKenzie viser frem rundorm fra tarmen.

Foto: Jane Godiksen

 

Et par dager inne i vintertoktet har forskerne funnet mange forskjellige parasitter på torsken. I tarmen kryper rundormene rundt, og i nesehulen ble der funnet en liten parasitisk hoppekreps. De mange parasittene har medført litt forsiktig engstelse blant resten av forsamlingen. Spørsmålet som har kommet opp flest ganger under diskusjoner på båten, har vært om alle disse parasittene dør ved koking eller frysing. Svaret har heldigvis alltid vært at vi trygt kan spise vår kokte torsk og nyte vår sushi, så lenge vi har husket å fryse fisken før vi spiser den.

Fakta om Barentshavet

Storleik: 1,4 millionar km2  (ca. 4 gonger så stort som Noreg)
Djup: Gjennomsnittleg djupn er 230 meter, største djup er 500 meter
Fiskeri: Botnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågekval og grønlandssel

Spesielle tilhøve:

  • Store, årlege variasjonar mot. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • Ein av de største sjøfuglkonsentrasjonane i verda; 20 millionar individ fordelt på nær 40 arter

Forvaltinga av dei levande marine ressursane i Barentshavet skjer mellom Noreg og Russland i fellesskap.
Russisk namn: Barentsevo More
 

Barentshavet