Hopp til hovedteksten
Johan_Hjort.jpg
Forskningsfartøyet "Johan Hjort" har lagt ut på det første Tibia-toktet.
Foto: Elena Eriksen
Utskriftsvennlig versjon

Tibia-tokt i Barentshavet

Tibia er et strategisk prosjekt ved Havforskningsinstituttet. TIB står for trofiske interaksjoner  i Barentshavet, altså hvordan de ulike artene i næringsnettet påvirker hverandre.  IA på slutten står for integrert assessment (helhetlig vurdering).

Siktemålet med Tibia er å øke vår kunnskap om næringsnettene og økosystemet i Barentshavet og bidra til integrerte økosystemassessment som gjøres i arbeidsgruppen WGIBAR (Working Group on the Integrated Assessments of the Barents Sea) i ICES. Tibia er organisert med seks arbeidspakker (som vist i figuren) og arbeidet omfatter planktonproduksjon, kobling mellom vannsøyle og bunn, diettanalyser, analyser av næringsnett (inklusiv parasitter) og studier av torskens rolle i økosystemet.

Trofisk effektivitet

I studiene av næringsnett og trofisk struktur inngår bruk av stabile isotoper av karbon og nitrogen som kan gi oss informasjon om strømmen av organisk materiale gjennom økosystemet og hvor på næringsstigen de enkelte arter befinner seg (trofisk nivå). Et av målene i Tibia er å gjøre beregninger av trofisk effektivitet (overføring fra et trinn i næringsstigen til det neste) og økosystemets bæreevne på trofiske nivåer og for utvalgte arter som torsk. Vi ansetter nå en postdok med ekspertise i arbeid med stabile isotoper (som vil ha arbeidssted i Tromsø) og vi skal ansette ytterligere en person i rekrutteringsstilling for å arbeide med analyser av trofisk struktur som en del av oppsummeringen fra Tibia.

 

TIBIA_tokt_i_Barentshavet_290.jpg

Oversikt over arbeidspakkene i Tibia-prosjektet.

Copyright Havforskningsinstituttet

 

Vekt på våroppblomstringen

Tibia gjennomfører nå et tokt med Johan Hjort til området ved Bjørnøya og Hopendypet (dato). På dette toktet inngår undersøkelser av plankton i en tidlig sommersituasjon med vekt på våroppblomstringens skjebne, utvikling av dyreplankton (raudåte og andre) og fordeling av krill. På to utvalgte stasjoner skal det tas mer omfattende prøvetaking fra både vannsøyle og bunn som del av studier av pelagisk-bentisk kobling (samvirket mellom vannsøyle og bunn). Det skal tas mageprøver for diettanalyser for et bredt spektrum av arter og prøver til analyse av stabile isotoper. Toktet ledes av Elena Eriksen og hun har med seg en stab av våre dyktige teknikere og forskere samt gjesteforskere fra samarbeidspartnere bl.a. fra Pinro. Per Arneberg er med sammen med kolleger for å gjøre et omfattende arbeid med parasitter og Randi Ingvaldsen skal sette ut rigger for å måle strøm langs Svalbardbanken.

Fakta om Barentshavet

Storleik: 1,4 millionar km2  (ca. 4 gonger så stort som Noreg)
Djup: Gjennomsnittleg djupn er 230 meter, største djup er 500 meter
Fiskeri: Botnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågekval og grønlandssel

Spesielle tilhøve:

  • Store, årlege variasjonar mot. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • Ein av de største sjøfuglkonsentrasjonane i verda; 20 millionar individ fordelt på nær 40 arter

Forvaltinga av dei levande marine ressursane i Barentshavet skjer mellom Noreg og Russland i fellesskap.
Russisk namn: Barentsevo More
 

Barentshavet