Av: Thomas de Lange Wenneck, toktleder
Bildet over: Kursplan for hele økosystemtoktet. Kurslinjen til FF Jan Mayen er vist i blått.
Surveydesign
Et surveydesign (vi har ikke et godt norsk navn) er strategien på hvordan man legger opp kurser, trålstasjoner, avstanden mellom stasjoner, tråltid, prøvetaking og andre aktiviteter. Et survey kan bestå av flere tokt og fartøy, slik som surveyet vi har i Barentshavet. Dette består som kjent av fire fartøyer (G.O. Sars, Johan Hjort, Jan Mayen og Vilnus), tre norske og ett russisk. Når man ser på kurslinjene for det sentrale Barentshavet, ser man at de er ganske regulære. Grunnen til dette er at det sentrale Barentshavet er relativt flatt og at man slipper å ta hensyn til store variasjoner i dyp. Man kan si at surveydesignet for kurslinjene og stasjoner her er områdestratifisert. For dekningen rundt Svalbard er bildet ganske annerledes, her kan kursopplegget virke lite systematisert på oversiktskartet. Dette er fordi surveydesignen er lagt opp etter en dybdeinndeling, samtidig som man må forholde seg til den ujevne landkonturen langs land.
Dybdeindelt surveydesign (dypdestratifisert)
På samme måte som fauna og flora forandrer seg fra dype daler til høye fjell, endrer også artssammensetningen seg med dypet i havet. En av fokusartene for dekningen rundt Svalbard, er blåkveite, nærmere bestemt yngel av blåkveite. Blåkveite i forskjellig alder er knyttet til forskjellige dyp. Det samme gjelder andre arter som for eksempel uer og dypvannsreke. Toktet må derfor legges opp på en slik måte at vi kartlegger artsammensetning og mengde i forskjellige dybdeintervall. Innen ett hovedområde ønsker vi f.eks. å få registrert data fra flere stasjoner fra dypdeintervallene 100-300 m, 300-500 m og 500-700 m.
